Nambafa

Bibelen inneholder en enorm mengde historiske opplysninger. Slike opplysninger kan være interessante i seg selv og sin egen kontekst, men enda mer fascinerende er det at de til sammen danner en fullstendig kronologi i form av en ubrutt tidslinje som strekker seg helt tilbake til de første mennesker og fram til vår egen tidsregning.

For mange vil det være utrolig spennende å bli kjent med Bibelens tidslære, spesielt når en oppdager at det er et komplett og konsistent system. For sammen med selve beretningene gir Bibelen oss dermed en unik anledning til å få innblikk i mange av de virkelig store sammenhengene i historien.

Deler av det historiske materialet i Bibelen er omdiskutert, og da spesielt den såkalte urhistorien som omhandler menneskets tidligste tider. Det er mange interessante spørsmål som kan stilles rundt disse tekstene, men slike spørsmål vil ikke bli adressert her. Formålet her er i første rekke er å gjengi Bibelens kronologi slik den foreligger. Det kan likevel være verdt å poengtere at Bibelens kronologi i første rekke handler om menneskeslekten, hvis alder ikke er ensbetydende med jordens eller universets alder.

Mennesket - én slekt forbundet gjennom tidene

Bibelen er ikke først og fremst en historiebok, og de kronologiske opplysningene den inneholder er ikke sammenfattet i et lett tilgjengelig format. Tvert imot er de spredt ut gjennom hele Bibelen. Det kan derfor være vanskelig å se alle sammenhengene i det historiske materialet dersom en ikke bevisst arbeider for å finne dem.

Opp gjennom tidene er det er mange som har studert Bibelens kronologi. Arbeidet strekker seg fra gamle kirkefedre som Eusebius og Jerome og frem til nyere personligheter som Joseph Scaliger, James Ussher og Isaac Newton. Likevel må det kunne sies at Martin Ansteys imponerende verk fra 1913 - The Romance of Bible Chronology - står i en særstilling. I denne boken utlegger han systematisk hele det kronologiske materialet fra Det gamle testamentet og viser at Bibelen inneholder en komplett og konsistent kronologi.

Det kronologiske materialet som gjengis her er i all hovedsak basert på Ansteys arbeid.

Bibelens kronologi - fra ættelister, krøniker og andre nedtegnelser

Ansteys bok er dessverre ikke lenger tilgjengelig fra forlaget, men opphavsretten er utgått, og det er derfor mulig å laste ned en skannet kopi via lenken under. Som beskrevet der består bokverket av to bind, hvor det første og største utgjør hovedteksten, mens det andre inneholder kronologiske tabeller.

• Martin Anstey - The romance of bible chronology

Det er et omfattende arbeid som presenteres i boken, men den er godt skrevet og kan anbefales både for studie og lettere lesning. Spesielt kan det nevnes at Anstey i starten av boken gir en spennende introduksjon til kronologi som fagområde, hvor han blant annet presenterer metode, ståsted og kilder på en fortreffelig måte.

I tillegg til boken - som absolutt bør benyttes som hovedreferanse - så kan fremstillingene under forhåpentligvis være av nytte som supplement:

• Tidsdata: Begivenheter i Bibelens kronologi
• Tidslinjer (no): AT | UH | GT | KT | NT | Poster
• Timelines (en): AT | UH | GT | KT | NT | Poster

Ansteys avhandling fra 1913 er et imponerende stykke arbeid!

Utgangspunktet for Ansteys kronologi er skapelsen av det første mennesket. Dette året angir da det første av det han refererer til som Menneskets år, eller Anno Hominis (AH) som det blir på latin. Han fortsetter så sin tidsregning fremover i tid ved å samle, tolke og sammenstille alle kronologiske utsagn han finner i den hebraiske teksten. Store tidsintervaller finner han lett tilgjengelig, men han finner også et knippe forbindelser mellom intervallene som krever mer inngående studie av teksten for å kunne tidfestes. På denne måten utarbeider Anstey en komplett og konsistent kronologi som strekker seg helt frem til perserkongen Kyros og slutten på det jødiske eksilet i Babylon.

For å kunne ta kronologien helt frem til kjent tidsregning trenger Anstey en siste forbindelse. Denne henter han uvanlig nok fra en profeti, nærmere bestemt en av profetiene som ble gitt til profeten Daniel ved slutten av oppholdet i Babylon (Dan 9,25-26). I denne profetien finner Anstey sitt siste kronologiske utsagn som da sier at mellom Kyros' dekret og Messias' død skal det gå 69 åruker, dvs. 483 år.

I tillegg daterer Anstey Jesu Kristi fødsel og død til å ha skjedd i henholdsvis år 5 f.Kr. (BC) og år 29 e.Kr. (AD). Med det har han fullført forbindelsen mellom sin kronologi og den moderne tidsregning. Han finner da at AH 1 = 4042 f.Kr. (BC).

Merk at dersom man tidfester Jesu død til et annet årstall vil relasjonen endre seg tilsvarende. Hvis man for eksempel daterer Jesu død til år 33 e.Kr. så får man at AH 1 = 4038 f.Kr.

Ansteys endelige forbindelse - en profeti fra Daniels bok

Bibelens tekster er svært sentrale fra et allment kronologisk perspektiv. Spesielt gjelder det tekstene fra Det gamle testamentet (GT), som er Bibelens første hoveddel. Disse tekstene omhandler de eldste periodene av historien som ellers er dårlig bevitnet. Dette gjelder ikke bare for urhistorien - som er relativt kontroversiell - men også mye senere perioder som det er vesentlig mer enighet rundt. Som Anstey beskriver så eksisterer det i dag ikke andre tilsvarende kronologier som er både komplette og bevitnet av samtidige. Store deler av Bibelens kronologi er derfor godt egnet til å bli brukt som en standard som annet historisk materiale kan knyttes opp mot.

Slik bruk er ikke gjeldende praksis i dag. Snarere tvert imot så justeres vanligvis kronologiske utsagn fra Bibelen til andre og mindre pålitelige kronologiske systemer. De kildene som ligger til grunn for det etablerte kronologiske systemet vil i mange tilfeller ikke stemmer overens med Bibelens kronologi. Det vil det derfor generelt være avvik mellom mange av årstallene som gjengis her og årstall som gjengis i andre referanser.

Spesielt bør det nevnes at Ansteys kronologi avviker fra den såkalte Ptolemaios' kanon som ligger til grunn for det etablerte kronologiske systemet. Nærmere bestemt finner Anstey at det medo-persiske verdensriket var 82 år kortere enn det som Ptolemaios angir (forutsatt Jesu død i år 29 e.Kr.). I praksis betyr det at alle årstall fra før Kyros tok makten automatisk vil avvike med denne differansen fra systemer som baserer seg på Ptolemaios. Eksempelvis angir Anstey at Jerusalem falt til babylonerne i 504 f.Kr., mens den etablerte kronologi vil datere hendelsen til 586 f. Kr. som da altså er 82 år tidligere.

Relaterte lenker:

• Ptolemaios' kanon - List of Kings

Spennende i bibelsk sammenheng - en av Nabonidus' sylindre