Nambafa

Guds skapervilje

[UNDER UTARBEIDELSE]

Skapt til fellesskap

Det er Gud som har skapt oss mennesker, ikke vi selv. Og han har ikke skapt oss som isolerte og uavhengige skapninger, men til å stå i et nært og personlig forhold til ham.

Ja, utrolig nok så forteller Bibelen at Gud - som er hele universets skaper - har skapt oss til å leve i en intim og fullstendig kjærlighetsrelasjon til seg selv. I denne personlige relasjonen vil Gud uttrykke sin dype kjærlighet til oss, og vi kan få gi ham vår kjærlighet tilbake. Vi er skapt til å leve i avhengighet til ham, og han vil sørge for oss og overøse oss med alt godt. Og bare i denne relasjonen kan vi finne sann glede og fred for vår sjel. Det er faktisk denne relasjonen som er "meningen med livet" - i dypeste forstand.

Gud har også skapt oss til å leve i fellesskap med hverandre. Han har skapt oss som unike personligheter, og i hver enkelt av oss har han lagt ned noe underfullt og dyrebart. Vi er satt til å fungere sammen, og sammen skal vi være et uttrykk for hans herlighet og storhet. Vi skal både få være til velsignelse for andre, og andre skal være til velsignelse for oss.

Forsoning og kall

På grunn av synden så kan mennesket i seg selv ikke ha nært samfunn med Gud. Og uten samfunn med Gud så klarer vi heller ikke å ha samfunn med hverandre. Det var derfor Gud sendte Jesus - for at han skulle ta bort det som skilte oss fra ham. For gjennom Jesu stedfortredende død for oss kan vi få tilgivelse fra vår skyld og slippe fri fra syndens makt i våre liv. Og ved Jesu blod blir vi vasket rene, og Gud selv kan ta bolig i oss - ved Den Hellige Ånd.

Dette det kallet som lyder til alle mennesker i dag: La dere forsone med Gud!

Gjennom forsoningen i Kristus får vi igjen komme inn i det nære forholdet til Gud som vi er kalt og skapt til.

Guds familie

Når noen tar imot Jesus Kristus og tror på det Gud har gjort gjennom ham, så vil Gud gjøre det mennesket til sitt barn. Gud blir da vår far, og vi får komme til ham som et barn kan komme til en god far eller mor. I tro og tillit til at det vil bli tatt imot. Og med forventning om å bli møtt med kjærlighet og godhet.

Som kristne er vår identitet er i Kristus. Han er både vår herre og vår bror. Vi lever ikke lengre selv, men tilhører ham som har kjøpt oss fri. Han er vår rettferdighet, vårt håp og vår fremtid. Selv om det kanskje ikke umiddelbart høres slik ut, så er denne stillingen både livgivende og frigjørende å stå i. Det er til en slik relasjon til Kristus vi er skapt.

Det kristne livet er ikke ment å leves hver for oss. Vi mennesker er skap til å ha nært samfunn med hverandre. Vi skal elske hverandre som oss selv. Og som kristne skal vi leve sammen som søsken - som brødre og søstre - for det er det vi er. Vi hører sammen, ja vi er ett i ham som er vårt liv. Det er ikke bare tomme ord, men Guds vilje for oss. Og den er både substansiell og god. Måtte vi bare gripe det og ha både visdom og vilje til å leve det ut!

Kallet gjelder alle

Til slutt vil jeg henvende meg til deg som leser dette i dag: Har du del i fellesskapet med Gud? Eller er du ikke enda blitt et Guds barn? Men kanskje har du et ønske om å komme inn i alt det gode han har for deg? Kanskje ønsker du å bli en del av fellesskap med Gud, og med hans folk?

I så fall er du hjertelig velkommen! Ja, du er høyt ønsket! Du er dypt elsket!

Be til Gud - han hører deg! Og ta gjerne kontakt med noen kristne du kjenner der du bor. Eller du kan ta kontakt med meg, så vil jeg gjøre det jeg kan for å hjelpe deg videre.

[Sett inn lenke eller lignende]