Nambafa

Abort er et vondt tema som det hefter mye smerte ved for mange mennesker. Det er et tema som det ikke bør skrives om uten respekt for alvoret i saken. Både med hensyn til barna som har blitt fjernet og med tanke på den enkelte far og mor som har valgt å få sitt barn fjernet. Det er derfor med stor respekt jeg skriver disse få linjene her.

Basert på min kristne tro har jeg har alltid tenkt at abort er galt, og at det som faktisk skjer i inngrepet er å ta livet av et menneskebarn. Samtidig vet jeg også at det er et sårt tema, ikke minst for dem som har fått en abort gjennomført i sitt liv. For å ikke legge stein til byrden for dem som allerede kan slite med sorg og kvaler etter en abort så har jeg derfor aldri følt noe særlig behov for å fronte mitt syn utover.

Men for meg endret dette seg etter at jeg for kort tid siden fikk se bilder av aborterte fostre - og ikke minst filmmateriell som viser aborter bli utført på moderne sykehus. Det er på grunn av det jeg har sett at jeg skriver dette. Det å se bildene var vondt, men også veldig avklarende for å forstå hva saken virkelig dreier seg om. Det å se filmen var - for å si det rett ut - forferdelig. Når jeg på filmen så hva legen gjorde så kjente jeg et sårt skrik inni meg som sa: Ikke gjør det! Vær så snill! Ikke gjør det! Men legen gjorde det, og det lille barnet ble ødelagt og tatt ut i biter.

Statue av en sørgende kvinne

Når jeg nå velger å skrive om rett og galt innenfor et så vondt tema så opplever jeg det som riktig å poengtere at jeg ikke er et bedre menneske enn noen andre. Jeg har erfart så mye feighet, skam og synd i mitt eget liv at jeg hverken har ønske om eller rett til å dømme andre. Jeg tror ikke at jeg er bedre enn dem som har fått abort utført, og jeg skriver ikke for å dømme noen. Men når jeg fikk se hva virkeligheten bak abort faktisk er så ble det så forferdelig tydelig for meg at abort faktisk er drap på et forsvarsløst menneske. Så brutalt det enn kan høres ut, så er det som faktisk det som er den rette beskrivelsen. Og selv om de fleste aborter i Norge i dag utføres med medikamenter og ikke kirurgisk, så er det likevel den samme typen dødbringende handling som utføres. Og på det grunnlaget mener jeg at det er rett å si tydelig fra om at det er fryktelig galt og at det er en stor ugjerning som blir begått.

Etter å ha sett på bilde- og videomaterialet så mener jeg at vi som samfunn også bør våge å se på den typen dokumentasjon i det offentlige rom. For å få en rederlig debatt bør vi være ærlige og tøffe nok til å se på bilder og video som viser hva som faktisk skjer under et inngrep. Slik at vi ikke så lett skal kunne skjule oss bak ord og begreper uten å ta inn over oss hva det egentlig dreier seg om. Det burde være et minimumskrav for oss som samfunn: Skal vi mene noe om abort så bør vi i det minste tørre å se og vise hva det faktisk dreier seg om. Selv om det kan være vondt og vanskelig. Ellers bedrar vi både oss selv som samfunn, og de enkelte kvinner og menn som får sine barn ødelagt og fjernet på norske sykehus.

Tomme seter på et huskestativ

Igjen; jeg skriver ikke dette for å være moralsk fordømmende mot andre. Jeg har mer enn nok med mitt eget liv. Og heldigvis er jeg overbevist om at det er soning for all synd i Jesu blod. Og at det dermed er håp og tilgivelse for alle mennesker. For meg. Og for alle andre mennesker. Vårt felles håp er ene og alene det Jesus gjorde på korset. Og når vi vender oss til ham så sier Gud at han vil være nådig og trofast, og at han vil gi oss tilgivelse og nytt liv i Jesus. Halleluja! Takk Gud for hans nåde!

Så jeg vil be om at Gud må se i nåde til oss som folk. At vi skal få nåde til å se hva det er vi gjør med de ufødte barna som aldri får ta imot livets gave. Kjære Gud, må du tilgi oss og la oss få omvende oss fra det forferdelige som skjer på våre sykehus!

I 2015 ble ca 14 000 aborter utført på norske sykehus. I snitt tilsvarer det over 38 fjernede fostre hver eneste dag.

Et kors ved et utkikkspunkt