Nambafa

Evolusjonsteorien er en teori som forsøker å gi en naturlig forklaring på hvordan livet på jorden har blitt til, gjennom en gradvis utvikling fra enkle molekyler og organismer frem til det komplekse og varierte livet vi ser i dag.

Teorien er definitivt rådende innen vitenskapen som forklaringsmodell for livet. Mange vil også hevde at den er like godt etablert som en hvilken som helst annen vitenskapelig teori. Man viser til velkjente fenomener som mutasjoner og naturlig utvalg, samt genetiske likheter mellom ulike typer dyr, og ut fra blant annet dette så argumenterer man for at teorien er bevist. Men popularitet blant forskere, genetiske likheter og et utgangspunkt i etablerte fenomener er langt fra tilstrekkelig til å hevde at teorien er bevist.

Er teorien i det hele tatt troverdig i møte med den kunnskapen vi har i dag innen mikrobiologien? Etter min mening må svaret bli et klart nei.

Tigeren - en av jordens flotte, levende skapninger

Det kan være fornuftig å skille mellom to aspekter ved teorien:

1. At livet skal ha oppstått av seg selv fra død materie ved blind tilfeldighet [*]
2. At livet skal ha utviklet seg fra primitive organismer og frem til de svært komplekse livsformene vi ser i dag gjennom tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg

Det første punktet fremstår for meg som fullstendig ubegrunnet og særdeles usannsynlig (for ikke å si logisk umulig, om man trekker inn bevisstheten).

Det andre punktet fremstår for meg som ekstremt usannsynlig, og bevis som kunne bekreftet teorien mangler i alle vesentlighet (etter min forståelse).

[*] Det første punktet er vel strengt tatt ikke er en del av evolusjonsteorien, men jeg velger her å se dem under ett, da de også ofte ellers sammenholdes.

Elefanten - et dyr med evne til livslange relasjoner

Det er en vesentlig forskjell mellom tilpasning og utvikling. Et begrepspar som ofte brukes i denne sammenheng er mikro- og makroevolusjon:

• Mikroevolusjon brukes om seleksjon av visse individer og egenskaper innen en livsform på bakgrunn av genetisk variasjon og tilpasning til omgivelsene. Det skjer ikke en vesentlig økning i kompleksitet i arvematerialet, men de uttrykte egenskapene til arten vil endres over tid.
• Makroevolusjon brukes om genetiske endringer i en organisme der ny kompleksitet fremkommer. Dette omfatter da - over lang tid - dannelse av nye organer eller lemmer, og også nye arter.

At mikroevolusjon forekommer er udiskutabelt.

Hvorvidt makroevolusjon vil kunne skje - som en lang kjede av mikroevolusjonistiske endringer - er et helt annet spørsmål.

(Jeg har prøvd meg på et par simple illustrasjoner som skal vise forskjellen på dette nederst på siden.)

Darwins finker - godt tilpasset sine omgivelser

Jeg vil her prøve å begrunne for hvorfor jeg mener at evolusjonsteorien ikke kan være sann.

Man kommer da fort inn på store fagfelt som biologi og genetikk - hvor mye kunne vært sagt. Men for å holde det enkelt og oversiktelig så vil jeg her begrense meg til noen kortfattede innsigelser, samt reise noen sentrale spørsmål.

Jeg vil ikke gå inn på detaljer, men likevel prøve være presis nok til at det ikke bare blir synsing, men enkel argumentasjon basert på fakta og fornuft.

En vakker sommerfugl - fra egg, larve, puppe og total forvandling

Alt liv består av celler. Vi kjenner ikke til noen former for liv som ikke består av celler.

Selv de aller enkleste cellene vi kjenner til er svært komplekse når man ser nærmere på dem. En hver celle er satt sammen av ulike komponenter som fungerer som et integrert system. Tar man bort bare én en av de mange sentrale komponentene vil hele cellen slutte å fungere.

Det er vanskelig å se for seg at det kompliserte maskineriet som finnes i cellen - hvor en rekke biologiske "maskiner" utfører spesialiserte jobber - kan ha oppstått tilfeldig og gradvis. For eksempel er proteinsyntesen en helt sentral prosess i alle celler, hvor proteiner dannes ved at spesifikke aminosyrer kobles sammen. For at denne prosessen skal kunne skje trengs det DNA- og RNA-molekyler (i tillegg til ribosomer, stoffskifte og energi), som selv består av proteiner. Så for å kunne lage proteiner trengs det altså molekyler som er bygget opp av proteiner (et klassisk høna-og-egget-problem - som det er mange av innen biologien).

Det finnes enkle organismer som består av kun én celle, mens menneskekroppen består av ca 36 billioner celler - som fungerer sammen som en kropp. Det er mildt sagt svært imponerende!

Fordi livets minste enheter er så sammensatte og integrerte så er det svært vanskelig å se for seg hvordan en celle skal kunne oppstå av seg selv. Og fordi de mer komplekse livsformene er så internt velorganiserte, og fordi de ulike funksjonene er innbyrdes avhengige av hverandre, så er det svært vanskelig å se for seg at en slik livsform kan bli til gjennom en gradvis utvikling.

Etter min vurdering så gir evolusjonsteorien en lite troverdig forklaring på livet.

Med hensyn til både matematikk og biologi så anser jeg det som svært usannsynlig at en rekke tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg kan ha ført frem til de komplekse livsformene som finnes - selv om det skulle være veldig lang tid tilgjengelig.

I tillegg finnes det en rekke helt sentrale spørsmål som jeg mener at teorien ikke klarer å besvare, som for eksempel:

• Hvordan oppstod den første cellen?
• Hvordan skjedde overgangen fra encellede til flercellede organismer?
• Hvordan oppstod den interne organiseringen av cellene i flercellede organismer?
• Hvordan skjedde overgangen fra mitose (vanlig celledeling) til meiose (deling via kjønnsceller)?
• Hvordan oppstod alle de biologiske elementene som har ikke-reduserbar kompleksitet?
• Hvordan kan den genetiske koden i DNA-molekylet ha oppstått gradvis, når det er så selv-integrert i alle dimensjoner?

Etter min vurdering - riktignok som lekmann - men også som et oppriktig sannhetssøkende og lesende menneske - så er tilfeldige mutasjoner og naturlig seleksjon ikke i nærheten av tilstrekkelig til å forklare det komplekse livet vi har rundt oss.

DNA-molekylet holder organismens kode - men hvordan er den blitt til?

Dersom evolusjonsteorien var sann så burde det ha vært tydelige spor etter denne utviklingen i det såkalte fossilarkivet, altså i det vi kan se blant alle fossilene som er funnet. Det burde også være mange og tydelige tegn på pågående utvikling og overganger i de artene som lever på jorden i dag.

Slik jeg ser det så er det lite i fossilarkivet som kan brukes til å understøtte evolusjonsteorien. Man snakker gjerne om det såkalte manglende leddet i utviklingskjeden ("the missing link") - men slik jeg ser det er det ikke bare ett ledd - men et helt spekter av overgangsformer som mangler. Naturligvis kan man ikke forvente at fossilene skal danne en komplett serie som avbilder historien - for de aller, aller fleste organismer som dør vil bli brutt ned og ikke bevart som fossiler. Likevel er min vurdering at overgangsformene i all vesentlighet er fraværende i fossilarkivet.

Det ser riktig nok ut til å ha vært en utvikling i livsformene - i den forstand at det først var enkle organismer som fantes, og at de mer avanserte skapningene ser ut til å ha kommet senere. Men det er likevel ikke slik at man finner bevis for en gradvis utvikling. Snarere tvert imot snakker man om den såkalte kambriske eksplosjonen, som betegner den plutselige økningen i biologisk mangfold som man mener skjedde ved overgangen til den geologiske tidsperioden kambrium.

Dersom man ser på de livsformene som finnes på jorden i dag, så er det det svært lite som ser ut som pågående overganger og "halvferdige" skapninger. Dersom man ikke vil si at evolusjonen nå er fullført eller har stoppet opp så burde det vel ha vært en god del skapninger med halvformede lemmer, diverse cellekomplekser under utforming, halvferdige rørsystem osv. Men når man studerer anatomi og biologi så er det ikke dette man finner.

Tvert imot så fremstår de aller fleste dyrene vi ser rundt oss som "perfekte" skapninger, som er både fullt ut funksjonelle, og svært vakre å se på. Bare det at alle dyr (og mennesker) er så symmetriske og velformede synes jeg er svært vanskelig å se for seg at kan ha skjedd tilfeldig.

Man kan hevde at enkelte ting i menneskekroppen ikke lengre er like nyttige for oss, som for eksempel visdomstennene. Eller man har (tidligere) kunnet hevde at blindtarmen er et overflødig organ som evolusjonen har etterlatt seg. Eller man kan hevde at menneskets haleben er en rest etter en hale osv. Men dette - og andre tilsvarende observasjoner og tolkninger hos andre arter - er etter min mening ikke i nærheten av å være tilstrekkelig som bevis for utvikling (og i enda mindre grad for en gradvis utvikling).

Etter min vudering så er det altså fravær av både historiske bevis i form av fossiler og av samtidige bevis i de skapningene som omgir oss. Tvert imot ser begge grupper ut til å bære vitnesbyrd om en plutselig tilkomst og full funksjonalitet fra første stund.

En velskapt bukk - et majestetisk skue!

Til slutt vil jeg komme inn på dette med selve essensen i livet - i form av det vi kan kalle livskraft, sjelsliv og bevissthet. Dette er definitivt mer abstrakt enn det jeg har sett på ovenfor, og det vil sikkert variere litt hvor godt det resonnerer hos den enkelte. Men det bør heller ikke være avjørende for diskusjonen, da de mer fysiske argumentene over står seg mer enn godt alene. Jeg synes likevel at det er av vesentlig betydning, og jeg vil derfor prøve å si noe om det her.

Det som lever har tilsynelatende en form for livskraft i seg, som skiller det som lever fra døde gjenstander og fysiske prosesser. Alt levende har et iboende potensiale og en rekke indre prosesser som opprettholder organismen gjennom ernæring og vekst - og som vanligvis også danner grunnlaget for neste generasjon gjennom forplantning. Hvor kommer så dette livet fra? Er det bare en direkte konsekvens av fysikkens lover? Eller representerer livskraften noe mer enn bare vekselvirkende atomer?

Det finnes en erfaringslov som blir kalt loven om biogenese som sier at: Liv kommer bare fra liv. Alt det vi kan observere i naturen ser ut til å følge denne loven. Så til tross for at den ikke gir noe direkte svar på hvor livet kommer fra, så tror jeg likevel at den uttrykker et viktig prinsipp.

Selv om alt det som lever har en livskraft i seg, så ser det likevel ut til å være vesentlig forskjeller mellom ulike livsformer mht. det vi kan kalle sjelsliv. Alle organismer, inkludert planter, har som nevnt evne til å ernæring og vekst. Mennesker og dyr har i tillegg tydelige evner til å ha relasjoner, uttrykke følelser og respondere på sanseinntrykk. Mennesket ser videre ut til å være i en særstilling, med evne til fornuft, moralsk bevissthet og et utvidet åndsliv. Hvor kommer så menneskets ånd fra? Er denne også bare en fysisk konsekvens av atomene i kroppen? Eller er den noe mer?

Det er her jeg mener at teorien om at livet har oppstått av seg selv også blir en logisk umulighet. Slik jeg ser det, så vil en vilkårlig kompleks organisering av materie aldri kunne gi opphav til bevissthet og ånd. Men vi mennesker har bevissthet - om oss selv og verden rundt oss - og vi har evnen til å skape, til å tenke, og til å ta mer eller mindre frie valg basert på vår indre overbevisning osv. Hvor kommer så vårt indre menneske fra? For meg er det åpenbart at det må komme fra noe annet enn materien selv.

Som Kjell J. Tveter så vakkert uttrykker det (i sin bok "Livet - skapelse eller tilfeldighet"):

"Vitenskapen kan aldri finne ut hvorfor vi plukket blomster til mor - det er bare noe vi selv kan fortelle - at det var for å glede henne."

Et menneske - kropp og ånd - med evne til å tenke, skape og forstå

Hvorvidt det har vært en utvikling i livsformene og om man finner samme genmateriale i ulike organismer og arter osv., er et annet spørsmål enn om evolusjonsteorien er sann eller ikke. Det første kan veldig godt være tilfelle. Spørsmålet som tas opp her er om tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg kan gi opphav til det livet vi ser i dag.