Nambafa

Evolusjonsteorien er en teori som forsøker å gi en naturlig forklaring på hvordan livet på jorden har blitt til, gjennom en gradvis utvikling fra enkle molekyler og organismer frem til det komplekse og varierte livet vi ser i dag.

De mest sentrale mekanismene for utviklingen skal da være tilfeldige mutasjoner (endringer i genene) og naturlig utvalg (de best tilpassede individene vil få mest avkom) - virksom over veldig lang tid.

Teorien er definitivt rådende innen vitenskapen som forklaringsmodell for livet. Mange vil også hevde at den er like godt etablert som en hvilken som helst annen vitenskapelig teori. Man viser da gjerne til at mutasjoner og naturlig utvalg er kjente fenomener, samt genetiske likheter mellom ulike typer dyr, og ut fra blant annet dette så argumenterer man for at teorien er bevist. Men popularitet blant forskere, genetiske likheter og et utgangspunkt i etablerte fenomener er langt fra tilstrekkelig til å hevde at teorien er bevist.

Er teorien i det hele tatt troverdig i møte med den kunnskapen vi har i dag innen mikrobiologien? Etter min mening må svaret bli et klart nei.

Tigeren - en av jordens flotte, levende skapninger

Det kan være fornuftig å skille mellom to aspekter ved teorien:

1. At livet skal ha oppstått av seg selv fra død materie ved blind tilfeldighet [*]
2. At livet skal ha utviklet seg fra primitive organismer og frem til de svært komplekse livsformene vi ser i dag gjennom tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg

Det første punktet fremstår for meg som fullstendig ubegrunnet og særdeles usannsynlig (for ikke å si logisk umulig, om man trekker inn bevisstheten).

Det andre punktet fremstår for meg som ekstremt usannsynlig, og bevis som kunne bekreftet teorien mangler i alle vesentlighet (etter min forståelse).

[*] Det første punktet er vel strengt tatt ikke er en del av evolusjonsteorien, men jeg velger her å se dem under ett, da de også ofte ellers sammenholdes.

Elefanten - et dyr med evne til livslange relasjoner

Det er en vesentlig forskjell mellom tilpasning og utvikling. Et begrepspar som ofte brukes for å gjøre denne distinksjonen er mikro- og makroevolusjon:

• Mikroevolusjon brukes om seleksjon av visse individer og egenskaper innen en livsform på bakgrunn av genetisk variasjon og tilpasning til omgivelsene. Det skjer ikke en vesentlig økning i kompleksitet i arvematerialet, men de uttrykte egenskapene til arten vil endres over tid.
• Makroevolusjon brukes om genetiske endringer i en organisme der ny kompleksitet fremkommer. Dette omfatter da - over lang tid - dannelse av nye organer eller lemmer, og også nye arter.

At mikroevolusjon forekommer er udiskutabelt.

Hvorvidt makroevolusjon vil kunne skje - som en lang kjede av mikroevolusjonistiske endringer - er et helt annet spørsmål.

Med hensyn til evolusjonsteoriens troverdighet, så er det spørsmålet om makroevolusjon kan skje - og i stor grad har skjedd - som vil være avgjørende.

(Jeg har prøvd meg på et par simple illustrasjoner nederst på siden som skal vise forskjellen på mikro- og makro­evolusjon.)

Darwins finker - godt tilpasset sine omgivelser

Jeg vil her prøve å begrunne for hvorfor jeg mener at evolusjonsteorien ikke kan være sann.

Man kommer da fort inn på store fagfelt som biologi og genetikk - hvor mye kunne vært sagt. Men for å holde det enkelt og oversiktelig så vil jeg her begrense meg til noen kortfattede innsigelser, samt reise noen sentrale spørsmål.

Jeg vil ikke gå inn på detaljer, men likevel prøve å være presis nok til at det ikke bare blir synsing, men enkel argumentasjon basert på fornuft og fakta.

En vakker sommerfugl - fra egg, larve, puppe og total forvandling

Alt liv er komplekst. Vi kjenner egentlig ikke til noen "primitive" livsformer. Selv de aller enkleste formene for liv - som ørsmå bakterier - er faktisk svært sofistikerte når man ser nøye etter.

Alt liv består av celler. Vi kjenner ingen former for liv som ikke består av celler. Og alle celler er svært komplekst og presist satt sammen, med avanserte indre prosesser, spesialtilpassede molekyler osv.

En hver celle er satt sammen av ulike komponenter som fungerer som et integrert system. Tar man bort bare én en av de mange sentrale komponentene vil hele cellen slutte å fungere.

Et essensielt eksempel er ATP-syntase, som er et enzym som generere ATP fra ADP. Enkelt forklart så er det en molekylær maskin med roterende deler som hele tiden lader opp igjen energibæreren i cellene (ATP). Motoren er plassert på en membran, og rotasjonen drives av en strøm av protoner som går over membranen og gjennom motoren (pga. en potensial­forskjell). Motoren er komplekst bygget opp, og dersom bare noen komponenter (eller noen av støtte­funksjonene rundt) ikke fungerte, så ville hele energiomsetningen i cellen slutte å fungere.

Relaterte lenker:

• Video om ATP-syntase - Khan Academy
• Video om ATP-syntase - Harvard Online

Det er vanskelig å se for seg at det kompliserte maskineriet som finnes i cellen - hvor en rekke biologiske "maskiner" utfører spesialiserte jobber - kan ha oppstått tilfeldig og gradvis.

Det finnes enkle organismer som består av kun én celle, mens menneskekroppen består av ca 36 billioner celler - som fungerer sammen som en kropp. Det er mildt sagt svært imponerende!

Fordi livets minste enheter er så sammensatte og integrerte så er det svært vanskelig å se for seg hvordan en celle skal kunne oppstå av seg selv. Og fordi de mer komplekse livsformene er så internt velorganiserte, og fordi de ulike funksjonene er innbyrdes avhengige av hverandre, så er det svært vanskelig å se for seg at en slik livsform kan bli til gjennom en gradvis utvikling.

ATP-syntase - cellens roterende ATP-generator

Det er hav av kompleksitet i mikrobiologien. Jeg kan ikke gå inn på mye her - og det meste kjenner jeg heller ikke til - men jeg vil trekke frem noen få eksempler på alt det fantastiske som inngår i livets prosesser - her tatt fra produksjonen av proteiner.

• Proteinsyntesen en helt sentral prosess i alle celler, hvor proteiner dannes ved at spesifikke aminosyrer kobles sammen i en kjede. For at dette skal kunne skje trengs det DNA- og RNA-molekyler (i tillegg til ribosomer, stoffskifte og energi), som selv består av proteiner. Så for å kunne lage proteiner trengs det altså molekyler som er bygget opp av proteiner (et klassisk høna-og-egget-problem - som det er mange av innen biologien).
• Det er ikke bare rekkefølgen på aminosyrene - slik som den foreligger i koden (DNA) - som er avgjørende for proteinet som produseres. For at proteinet skal få ønsket funksjon så må kjeden også etter­behandles ved at den foldes til riktig form i alle tre dimensjoner. Denne folding kan i seg selv være relativt kompleks, og for proteiner er det vanlig å snakke om struktur på fire ulike nivå: primær (rekkefølgen på aminosyrene i kjeden), sekundær (sløyfer på kjeden, som alfa-heliks eller beta-flak), tertiær (bindinger mellom ulike deler av kjeden), og kvartær (bindinger mellom ulike kjeder). Dersom foldingen ikke gjøres korrekt kan det i noen tilfeller føre til alvorlige sykdommer. Endringer i omgivelsene til proteinet (som temperatur eller pH) kan også forårsake endringer i strukturen (deformasjon).
• Som et eksempel på et protein kan hemoglobin nevnes. Dette viktige proteinet består av 574 aminosyrer, og det er foldet på en helt spesiell måte for å kunne transportere oksygen i blodet. Én enkelt rød blodcelle inneholder flere hundre millioner hemoglobin-molekyler, og et voksent menneske kan ha så mange som 30 billioner røde blodceller i kroppen (det er den typen celler vi har flest av) - som gir et helt utrolig antall hemoglobin-proteiner i kroppen! Og hvert av dem er perfekt foldet for å kunne transportere oksygen rundt i blodet.

Eksemplene her er inspirert av Kjell J. Tveter via hans bok Livet - skapelse eller tilfeldighet?.

Hemoglobin - et protein tilpasset transport av oksygen

Det er sikkert mye mer som kunne vært trukket frem, men som nevnt så ønsker jeg å holde det relativt kort og konsist. La meg likevel legge til noen få kommentarer (i listeform):

• Livet har mange eksempler på ikke-reduserbar kompleksitet, slik som ATP-syntase, øyet og flagelle-motoren. Disse er svært utfordrende å forklare vha. evolusjonens mekanismer.
• De aller, aller fleste mutasjonene som skjer er skadelige for organismen. Det finnes også en rekke interne kontroll­mekanismer i cellen som skal forhindre og rette opp i feil.
• Det har blitt gjort mange forsøk med bakterier og bananfluer i laboratoriet, blant annet ved å utsette dem for stråling, og ved å følge dem gjennom svært mange generasjoner. Man har klart å få til mange rare mutasjoner og grove misdannelser, men så vidt jeg forstår så har man aldri lykkes i å danne nye strukturer osv.
• Det såkalte kiralitetsproblemet er en betydelig utfordring for evolusjonsteorien. Enkelt forklart så handler det om at mange sentrale molekyler kan forekomme i to former, som et speilbilde av hverandre - tilsvarende høyre og venstre hånd. Problemet for evolusjonen ligger da i at dersom man lager molekylene ved kjemiske prosesser, så får man like mange av hver, mens i levende organsimer så finner man kun den ene typen. For eksempel så har 19 av de 20 aminosyrene som bygger opp proteinene i kroppen kiralitet, og alle er "venstrehendte" (bestemt med polarisert lys).

En flagelle-motor - som driver små organismers bevegelsesorgan

Etter min vurdering så gir evolusjonsteorien en lite troverdig forklaring på livet.

Jeg kan ikke se hvordan evolusjonens mekanismer kan være i stand til å frembringe livet i den form som vi finner det her på jorden.

Med hensyn til både matematikk og biologi så anser jeg det som svært usannsynlig at en rekke tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg kan ha ført frem til de komplekse livsformene som finnes - selv om det skulle være veldig lang tid tilgjengelig.

I tillegg finnes det en rekke helt sentrale spørsmål som jeg mener at teorien ikke klarer å besvare, som for eksempel:

• Hvordan oppstod den første cellen?
• Hvordan skjedde overgangen fra encellede til flercellede organismer?
• Hvordan oppstod den interne organiseringen av cellene i flercellede organismer?
• Hvordan skjedde overgangen fra mitose (vanlig celledeling) til meiose (deling via kjønnsceller)?
• Hvordan styres spesialiseringen av celler når en befruktet celle utvikler seg ved celledeling til en fullt utviklet menneske?
• Hvordan oppstod alle de biologiske elementene som har ikke-reduserbar kompleksitet?
• Hvordan kan den genetiske koden i DNA-molekylet ha oppstått gradvis, når det er så selv-integrert i alle dimensjoner?

Etter min vurdering - riktignok som lekmann - men også som et oppriktig sannhetssøkende og lesende menneske - så er tilfeldige mutasjoner og naturlig seleksjon ikke i nærheten av tilstrekkelig til å forklare det komplekse livet vi har rundt oss.

DNA-molekylet holder organismens kode - men hvordan er den blitt til?

Dersom evolusjonsteorien var sann så burde det ha vært tydelige spor etter denne utviklingen i det såkalte fossilarkivet, altså i det vi kan se blant alle fossilene som er funnet. Det burde også være mange og tydelige tegn på pågående utvikling og overganger i de artene som lever på jorden i dag.

Slik jeg ser det så er det lite i fossilarkivet som kan brukes til å understøtte evolusjonsteorien. Man snakker gjerne om det såkalte manglende leddet i utviklingskjeden ("the missing link") - men slik jeg ser det er det ikke bare ett ledd - men et helt spekter av overgangsformer som mangler. Naturligvis kan man ikke forvente at fossilene skal danne en komplett serie som avbilder historien - for de aller, aller fleste organismer som dør vil bli brutt ned og ikke bevart som fossiler. Likevel er min vurdering at overgangsformene i all vesentlighet er fraværende i fossilarkivet.

Det ser riktig nok ut til å ha vært en utvikling i livsformene - i den forstand at det først var enkle organismer som fantes, og at de mer avanserte skapningene ser ut til å ha kommet senere. Men det er likevel ikke slik at man finner bevis for en gradvis utvikling. Snarere tvert imot snakker man om den såkalte kambriske eksplosjonen, som betegner den plutselige økningen i biologisk mangfold som man mener skjedde ved overgangen til den geologiske tidsperioden kambrium.

Dersom man ser på de livsformene som finnes på jorden i dag, så er det svært lite som ser ut som pågående overganger og "halvferdige" skapninger. Dersom man ikke vil si at evolusjonen nå er fullført eller har stoppet opp så burde det vel ha vært en god del skapninger med halvformede lemmer, diverse cellekomplekser under utforming, halvferdige rørsystem osv. Men når man studerer anatomi og biologi så er det ikke dette man finner.

Tvert imot så fremstår de aller fleste dyrene vi ser rundt oss som "perfekte" skapninger, som er både fullt ut funksjonelle, og svært vakre å se på. Bare det at alle dyr (og mennesker) er så symmetriske og velformede synes jeg er svært vanskelig å se for seg at kan ha skjedd tilfeldig.

Man kan hevde at enkelte ting i menneskekroppen ikke lengre er like nyttige for oss, som for eksempel visdomstennene. Eller man har (tidligere) kunnet hevde at blindtarmen er et overflødig organ som evolusjonen har etterlatt seg. Eller man kan hevde at menneskets halebein er en rest etter en hale osv. Men dette - og andre tilsvarende observasjoner og tolkninger hos andre arter - er etter min mening ikke i nærheten av å være tilstrekkelig som bevis for utvikling (og i enda mindre grad for en gradvis utvikling).

Etter min vurdering så er det altså fravær av både historiske bevis i form av fossiler og av samtidige bevis i de skapningene som omgir oss. Tvert imot ser begge grupper ut til å bære vitnesbyrd om en plutselig tilkomst og full funksjonalitet fra første stund.

En velskapt bukk - et majestetisk skue!

Til slutt vil jeg komme inn på det som utgjør selve essensen i livet - det vi kan kalle livskraft, sjelsliv, ånd eller bevissthet. Dette er definitivt mer abstrakt enn det jeg har sett på ovenfor, og det vil sikkert variere litt hvor godt det resonnerer hos den enkelte. Men det bør heller ikke av avgjørende betydning for diskusjonen, da de mer fysiske argumentene over står seg mer enn godt alene. Jeg synes likevel at det er av vesentlig betydning, og jeg vil derfor prøve å si noe om det her.

For alt det som lever har tilsynelatende en form for livskraft i seg, som skiller det fra døde gjenstander og fysiske prosesser. Det levende har et iboende potensial - og er gjenstand for en rekke prosesser som opprettholder organismen gjennom ernæring og vekst - og som vanligvis også danner grunnlaget for neste generasjon gjennom forplantning. Hvor kommer så dette livet fra? Er det bare en direkte konsekvens av fysikkens lover? Eller representerer livet noe mer enn bare vekselvirkende atomer?

Det finnes en erfaringslov som blir kalt loven om biogenese, og den sier at: Liv kommer bare fra liv. Alt det vi kan observere i naturen ser ut til å følge denne loven. Så selv om den ikke gir et direkte svar på hvor livet kommer fra, så tror jeg likevel at den uttrykker et vesentlig prinsipp.

Selv om alt det som lever har en livskraft i seg, så ser det likevel ut til å være betydelige forskjeller mellom ulike livsformer når det gjelder det vi kan kalle sjelsliv. Alle organismer, inkludert planter, har som nevnt evne til ernæring og vekst. Mennesker og dyr har i tillegg tydelige evner til å ha relasjoner, uttrykke følelser og respondere på sanseinntrykk. Mennesket ser videre ut til å være i en særstilling, med evne til fornuft, moralsk bevissthet og et utvidet åndsliv. Hvor kommer så menneskets ånd fra? Er denne også bare en fysisk konsekvens av alle atomene i kroppen? Eller er den noe mer?

Og det er her jeg mener at teorien om at livet har oppstått av seg selv også blir en logisk umulighet. For slik jeg ser det, så vil en vilkårlig kompleks organisering av materie aldri kunne gi opphav til bevissthet og ånd. Men vi mennesker har bevissthet - om oss selv og verden rundt oss - og vi har evnen til å skape, til å tenke, og til å ta mer eller mindre frie valg basert på vår indre overbevisning osv. Hvor kommer så vårt indre menneske fra? For meg er det åpenbart at det må komme fra noe annet enn materien selv.

Som Kjell J. Tveter så vakkert uttrykker det:

"Vitenskapen kan aldri finne ut hvorfor vi plukket blomster til mor - det er bare noe vi selv kan fortelle - at det var for å glede henne."

Et menneske - kropp og ånd - med evne til å tenke, skape og forstå