JS

Nambafa

Bibelen - et sikkert trosgrunnlag

Grunnlaget for den kristne tro er Bibelens ord og vitnesbyrd. Bibelen gjør selv krav på å formidle Guds åpenbarte ord til menneskeheten og er dermed det naturlige utgangspunktet for all kristen lære. Om Bibelen er sann eller ikke vil derfor være av avgjørende betydning for hele den kristne tro.

Det er mange aspekter ved Bibelen som kan undersøkes med hensyn på sannhetsinnhold. På denne siden vil jeg kort ta for meg det utvalget av punkter som er gjengitt i listen under. Punktene er ordnet etter kategoriene tekstgrunnlag og innhold.

  1. Bibelens tekstgrunnlag:
    1. Forfatterskap: Er tekstene blitt til på en måte som kan gi dem troverdighet?
    2. Kildegrunnlag: Kan vi ha tillit til måten tekstene er blitt overlevert gjennom historien på?
    3. Avgrensning: Er avgrensningen av Bibelen blitt gjort på en pålitelig måte?
    4. Oversettelse: Kan vi ha tillit til oversettelsen av tekstene til vårt eget språk?
  2. Bibelens innhold:
    1. Koherens: Er Bibelen logisk sammenhengende?
    2. Korrespondanse: Stemmer Bibelens lære overens med den virkeligheten vi erfarer?
    3. Historisk korrekthet: Er Bibelens historiske innhold i overensstemmelse med andre historiske kilder?
    4. Anvendelighet: Er Bibelens virkelighetssyn og morallære forenelig med et sunt liv i den virkelige verden?
    5. Guddommelighet: Har Bibelens profetier gått i oppfyllelse? Er det moralske ideal som presenteres fullkomment?

Min erfaring er at Bibelen vil tåle å bli utsatt for kritiske undersøkelser på alle disse områdene. Selvfølgelig kan en også finne enkle momenter eller tekstavsnitt som en med en lett hånd kan bruke til å avskrive Bibelens troverdighet. Men dersom en går grundig og ærlig til verks og spør seg selv om det som står kan være grunnleggende sant, så er jeg overbevist om at en vil finne at Bibelens ord er troverdig.

En norsk bibel - oppslått på evangeliet etter Lukas - Opphav: Fotografi (Kristian Stormark)Bibelens vitnesbyrd - grunnlaget for den kristne tro

A - Tekstgrunnlag

A.1 - Forfatterskap

Flere av tekstene i Bibelen hevder selv at de er blitt til etter inspirasjon av Gud. Vi finner også klare utsagn av både Jesus og flere av apostlene om at det er Gud som er den som egentlig står bak og taler gjennom skriftene. Samtidig er Bibelen klar på at tekstene har blitt til gjennom levende mennesker av kjøtt og blod. Med hensyn til Bibelens troverdighet vil det i alle tilfeller være relevant å se på hvordan tekstene har oppstått og hvordan de har blitt skrevet ned.

Det gamle testamentet (GT) - Bibelens første hoveddel - ble opprinnelig skrevet på hebraisk, med unntak av enkelte avsnitt som var skrevet på arameisk. Tekstene ble antageligvis forfattet i løpet av perioden 1600-400 f.Kr, men generelt er det vanskelige å tidfeste så gamle tekster. I tillegg til at tekstene ble til over en svært lang tidsepoke så ble de også til gjennom en rekke ulike mennesker. Det er ikke mulig å bevise hvem som forfattet de ulike skriftene, og det finnes flere motstridende teorier. I følge tekstene selv - samt tradisjonen og en rekke referanser fra Det nye testamentet - så har tekstene blitt skrevet av forskjellige fremtredende skikkelser i israelsfolket som stod midt i begivenhetenes sentrum, slik som Moses, David og Jesaja. Trolig har prester eller offentlige skribenter hatt ansvaret for nedskriving og overlevering. Tekstene i GT omfatter lovbøker, historiebøker, kongekrøniker, profetier m.m. og ble sett på som svært viktige og autoritative tekster i sin samtid. En kort oversikt over forfatterskap for bøkene i GT kan finnes her.

Det nye testamentet (NT) - Bibelens andre hoveddel - ble skrevet på gresk i det første århundret e.Kr. Tekstene i NT omfatter ulike fremstillinger av Jesu liv og hans budskap, en historisk beretning om Jesu apostler og deres virke, ulike brevtekster og rundskriv som ble brukt i den første kristne menighet, samt en avsluttende profetibok om de siste tider. Tekstene i NT indikerer selv at forfatterne var direkte øyenvitner eller nære medarbeidere til andre som hadde vært øyenvitner til hendelsene som beskrives (jfr. Apg 10, 39-43Vi er vitner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem, han som de drepte ved å henge ham på et tre. Ham reiste Gud opp på den tredje dagen og lot ham tre synlig fram, ikke for hele folket, men for de vitnene som forut var utvalgt av Gud - for oss, vi som åt og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde. Han bød oss å forkynne for folket og vitne at han er den som Gud har satt til å være dommer over levende og døde. Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn.

Apg 10, 39-43
| 2. Pet 1, 16-19For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Og denne røsten hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjell. Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter.

2. Pet 1, 16-19
| 1. Joh 1, 1-4Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord - og livet ble åpenbart, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss - det som vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med hans Sønn, Jesus Kristus. Dette skriver vi til dere for at deres glede kan være fullkommen.

1. Joh 1, 1-4
| Joh 20, 26-31Åtte dager deretter var disiplene hans igjen inne, og Tomas var med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere! Deretter sier han til Tomas: Rekk fingeren din hit, og se hendene mine. Og rekk hånden din hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende! Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud! Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror. Også mange andre tegn gjorde Jesus for disiplenes øyne, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.

Joh 20, 26-31
| 1. Kor 15, 3-8For jeg overga dere blant de første ting det som jeg selv tok imot: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at han ble begravet, og at han ble reist opp på den tredje dagen etter Skriftene, og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv. Deretter ble han sett av mer enn fem hundre brødre på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. Deretter ble han sett av Jakob, deretter av alle apostlene. Men sist av alle ble han òg sett av meg som det ufullbårne foster.

1. Kor 15, 3-8
| Apg 1, 1-3Den første boken skrev jeg, Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære, inntil den dagen da han ble tatt opp til himmelen, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt sine befalinger til de apostlene han hadde utvalgt. For dem fremstilte han seg levende med mange beviser, etter at han hadde lidd. I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til.

Apg 1, 1-3
). De mest sentrale tekstene i NT med hensyn til Jesu liv og lære er de såkalte evangelietekstene, og en kort oversikt over forfatterskap og datering av disse kan finnes her.

En skrivende apostel (rekonstruksjon) - Opphav: Fotografi (rauchdickson/flickr.com) av modell i Creation Museum...det vi så og våre hender tok på, om det bærer vi bud...

Det ville blitt altfor omfattende – og altfor langt utenfor mitt kompetanseområde - å skulle gå nærmere inn på forfatterskapet til de ulike bøkene i Bibelen her. Kort oppsummert kan en si at tekstene i GT ble forfattet av ulike religiøse og/eller politiske ledere i israelsfolket, mens tekstene i NT ble skrevet av Jesu apostler eller andre som stod sentralt i den første kristne menighet.

Både skriftenes betydning i sin samtid og forfatternes nærhet til hendelsene bidrar til å gi tekstene troverdighet som historiske kilder. Tekstene gir også spesifikk informasjon om mange av personene som nevnes, slik at en større mengde opplysninger og vitnemål vil ha vært etterprøvbare i tekstenes samtid. Eksempelvis kan en oversikt over opplysninger som gis om Jesu disipler finnes her. Se for øvrig også avsnitt B.3 lengre nede om Bibelens historiske korrekthet.

Et annet vesentlig moment er at forfatterne selv ikke hadde noen personlig vinning av det de skrev. Spesielt gjelder dette for forfatterne av NT, som snarere tvert imot ble forfulgt og drept for det de trodde på og vitnet om. Dette bidrar også til å gi tekstene troverdighet, da det er lite trolig at forfatterne hadde noe annet motiv med tekstene enn det å formidle sitt ærlige vitnesbyrd.


Sammenfatning av momenter mht. forfatterskap
Moment Beskrivelse
Tekstenes stilling Tekstenes betydning i sin samtid gjør det rimelig å anta at de vil ha vært utsatt for kildekontroll. I tillegg har tekstene blitt brukt, tatt vare på og videreformidlet gjennom historien på en eksepsjonell måte, noe som heller ikke hadde vært mulig hvis tekstene ikke var blitt akseptert som autoritative og betydningsfulle.
Forfatterskapets utstrekning Tekstene har blitt til gjennom ulike tidsepoker og ulike personer. Underveis har tekstene blitt brukt i offentlig sammenheng, gjort kjent for folk og har dannet grunnlaget for mange tradisjoner som har vært praktisert gjennom århundrer. Til sammen gjør dette forfatterskapet svært robust og tekstene blir mindre sårbare for juks og forfalskning fra enkeltindivider.
Forfatternes nærhet Forfatterne hadde inngående kjennskap til det de skrev om. Mange av skildringene er spekket med omfattende historiske opplysninger som er etterprøvbare. De ulike tekstenes sammenfallende vitnesbyrd, og til en viss grad også de innbyrdes ulikhetene, er med på å gi dem troverdighet som historiske vitnemål.
Forfatternes habilitet Forfatterne hadde i liten grad personlig vinning av det de skrev. Mange av forfatterne tok en stor risiko ved å bære frem sitt budskap fordi det var politisk eller religiøst kontroversielt, og mange av dem ble også forfulgt og drept. Videre bærer tekstene i stor grad preg av ærlighet. Selv når det gjelder konger og geistlige er beskrivelsene overraskende ærlige og i mange tilfeller svært lite flatterende for de involverte. Enkelte av vitnemålene i Det nye testamentet må også ha vært relativt radikale i sin samtid i det at de stammet fra kvinner, tollere eller andre som ofte ble underkjent.

Relaterte lenker (eksterne):


A.2 - Kildegrunnlag

Som for alle andre antikke skrifter så har vi ikke tilgang til de opprinnelige dokumentene hvor bibeltekstene først ble skrevet ned. De tekstene som vi i dag finner i Bibelen er derfor basert på kopier som har blitt overlevert ned gjennom historien. Bakgrunnen for dette er at de originale dokumentene har blitt ødelagt av tidens tann eller har gått tapt på andre måter. I tillegg oppstod det et naturlig behov for kopier for å kunne spre tekstene geografisk. Med tanke på Bibelens troverdighet vil derfor følgende spørsmål være relevante:

  • Hvor mange kopier har blitt bevart og er funnet?
  • Hvor nær er kopiene til originalene i tid og innhold?
En av dødehavsrullene med tekster fra Salmenes bok - Opphav: Wikimedia CommonsEn del av et gammelt bibelhåndskrift

Det gamle testamente (GT) - Bibelens første hoveddel - ble skrevet ned og tatt være på av israelsfolket. Hvordan tekstene ble håndtert i etableringsfasen er ikke godt kjent, men etterhvert som nasjonen vokste frem så ble håndteringen av skriftene satt i system. Tekstene ble skrevet for hånd på større bokruller som kunne rulles mellom to staver. Avskriftsarbeider ble utført av egne lag av skribenter som møysommelig kopierte tekstene. For eksempel så ble antallet ord og bokstaver på hver side talt for å forhindre skrivefeil. Skriftene ble også sett på som så høyverdige at når en bokrull skulle skiftes ut så ble den gamle rullen begravet. Av den grunn er det få av de eldste hebraiske håndskriftene som har blitt bevart til i dag. Derimot er det flere eldre greske oversetteler som har overlevd. De viktigste hebraiske håndskriftene som er funnet er Codex Leningradensis og de såkalte Dødehavsrullene. Førstnevnte er et relativt sent håndskrift fra 1000-tallet e.Kr. Dødehavsrullene derimot, som var blitt gjemt unna og som først ble oppdaget på 1950-tallet, er av over tusen år eldre opprinnelse. Da disse først ble funnet så knyttet det seg derfor stor spenning til hvor godt de samstemte med den yngre teksten. Resultatet fra sammenligningen var at tekstene stemte svært godt overens, selv om Dødehavsrullene også inneholdt andre versjoner av enkelte tekster enn den vi finner i Leningradensis. En antar at det i det første århundret e.Kr. ble foretatt en standardisering av tekstene, til den såkalte masoret-teksten som er den utgaven som siden har blitt overlevert.

Når det gjelder det nye testamente (NT) - Bibelens andre hoveddel - så er antallet bevarte håndskrifter mye større enn det som er tilfellet for GT. De viktigste håndskriftene som er funnet er Codex Vaticanus, Codex Sinaiticus og Codex Alexandrinus (se tabellen under). Disse håndskriftene inneholder også noen av de eldste greske oversettelsene av GT som er funnet. For NT finnes det også en rekke katalogiserte papyrushåndskrifter. I tillegg er det bevart tusenivs av mindre håndskrifter som inneholder deler av eller hele NT.

En oversikt over de eldste og viktigste bibelhåndskriftene er gitt i tabellen under.


Viktige bibelhåndskrifter (GT + NT)
Navn År Språk Innhold Kommentar
Leningradensis 1000 e.Kr. Hebraisk GT Svært godt bevart, men sen.
Dødehavsrullene fra 200 f.Kr. Hebraisk m.fl. GT Eldste oppdagede håndskrifter. Funnet i Qumran.
Vaticanus 300 e.Kr. Gresk GT+NT
Sinaiticus 300 e.Kr. Gresk GT+NT
Alexandrinus 400 e.Kr. Gresk GT+NT

Ved å sammenligne ulike håndskrifter så vil en kunne observere forskjeller mellom dem. Blant annet kan det se ut som om det i noen av tekstene er gjort bearbeidinger i form av innskutte tilleggsopplysninger eller strukturelle endringer. Forskjellene mellom de ulike håndskriftene er i all hovedsakt mindre tekstlige variasjoner som i liten grad er av betyning for budskapet.

En kort oversikt over diverse andre elementer vedrørende Bibelens tekstgrunnlag, slik som for eksempel vokalisering, skriftrekkefølge og inndeling, kan finnes her.

Det fins ingen andre tekster fra antikken som er bevart i så gamle og så stort antall håndskrifter som Bibelens skrifter. Bibelens tekstgrunnlag må således kunne sies å være svært troverdig, både med hensyn til antallet håndskrifter som er bevart, og med hensyn til nærhet til originalene i tid og innhold.

Relaterte lenker (eksterne):


Avgrensning

Generelt to relevante spørsmål for Bibelens avgrensning:

  • Mangler noe som burde vært med?
  • Er noe blitt med som ikke skulle blitt med?

Rent prinsipielt er det første spørsmålet vanskelig å svare på, i og med at det omhandler noe som er ukjent - men erfaringsmessig fra Bibelens innhold for øvrig og konteksten den ble til i så virker det svært lite trolig at det skulle være motivasjon for å skjule noe Men på generelt grunnlag og menneskelig sett så kan en ikke ha full visshet om at det ikke har eksistert flere tekster kunne/burde bli tatt med Noen av Bibelens tekster refererer da også til andre tekster som har gått tapt Hvorvidt det var meningen om disse skulle ha vært med i Bibelen eller ei er jo et annet spørsmål Det andre spørsmålet er det lettere å argumentere rundt

Hva er kanon? Kanoni = rettesnor

For GT: I følge jødisk tradisjon er kanon i GT grunnlagt av Esra på det babylonske fangenskapets tid, men det har kommet til skrifter etter dette På Jesu tid hadde jødene GT som vi finner det i vanlige (protestantiske) bibler i dag. Jesus siter fra disse. Jødene som levde i Egypt tok også med noen flere bøker (de såkalte apokryfene) som også ble tatt med i den katolske kanon, men disse ble ikke godtatt i den protestantiske kirke

For NT: Kanon var i praksis etablert ved utgangen av aposteltiden. Noen av skriftene var omdiskutere. En formell etablering skjedde først på kirkemøtene 400 e.Kr. som en anerkjennelse av den posisjon skriftene allerede hadde fått.

Generell basis for kanon: Skriftenes indre enhet og verdi (er det Guds ord til menneskene?). Ytre kriterier (være skrevet av apostel, aposteldisippel eller på annen måte være godkjent av en apostel + må ha blitt mottatt som hellig skrift av menighetene)

Vedtakene på kirkemøtene bekrefter kun at kriteriene var oppfylt, det var skriftene selv og den direkte overleveringen som bar i seg autoriteten til å kalles Guds ord. Det var troens folks bruk av skriftene som gav dem anerkjennelse. "Den som vil gjøre Guds vilje skal kjenne om læren er av Gud"


Oversettelse

http://www.onenesspentecostal.com/kjvevaluation.htm

Innhold

Koherens


Korrespondanse


Historisk korrekthet

Generelt gir tekstene svært mange historiske opplysninger som kan etterprøves mot øvrige historiske kilder, som for eksempel hvem som var keiser i det romerske riket, yppersteprest ved tempelet eller konge i Judea ved ulike hendelser, hvilke byer de ulike hendelsene skjedde i og hvem som var til stede, beskrivelser av slektsforhold, skikker og sedvaner m.m. Detaljerte faktaopplysninger er noe som de fleste vil forvente av vitnebeskrivelser, og er derfor med på å gi tekstene troverdighet som historiske kilder. Når det er sagt så må det også sies at denne detaljeringsgraden naturligvis også gir opphav til en del (berettiget) kritikk, og enkelte av opplysningene kan det utvilsomt være vanskelig å få til å henge sammen. Noen klassiske eksempler er ...(Kvirinius, Jesu ættetavler, og hvordan Judas døde). Selv om det ikke er alt vi klarer å forstå, så mener jeg like fullt at det detaljene er tatt med gir troverdighet til tekstene. Spesielt med tanke på at disse opplysningene ville være etterprøvbare i tekstenes samtid. [Flytte dette punktet til B.3?]

Relaterte lenker (eksterne):

Ref boken om evangeliene...

Anvendelighet

Guddommelighet

Vedlegg - tilleggsnotater

Lenker

Relaterte lenker (eksterne):