Nambafa

Grunnlaget for den kristne tro er Bibelens ord og vitnesbyrd. Bibelen gjør selv krav på å formidle Guds åpenbarte ord til menneskeheten og er dermed det naturlige utgangspunktet for all kristen lære. Om Bibelen er sann eller ikke vil derfor være av avgjørende betydning for hele den kristne tro.

Noen helt sentrale spørsmål blir derfor:

• Kan vi stole på Bibelen?
• Hvordan har den blitt til?
• Hva inneholder den egentlig?

Min klare oppfatning er at Bibelen er troverdig, og at det finnes et reelt og allmengyldig grunnlag for å tro på den. Og millioner av mennesker verden over vitner om at de - i sitt eget liv - erfarer at Bibelens ord er sant og at det er Gud som taler gjennom den. Så slik jeg ser det så er Bibelen troverdig i objektiv forstand, samtidig som den også kan "prøves" i en mer subjektiv forstand (ved å lese/lytte).

I et så avgjørende spørsmål som om Bibelen er sann eller ikke, så er det viktig å undersøke saken selv - så godt det lar seg gjøre. På denne siden ønsker jeg derfor å belyse ulike relevante aspekter på en enkel og oversiktelig måte - for å gjøre det lettere for den enkelte å vurdere saken. Det vil selvfølgelig være ulike syn på mange av disse tingene, men jeg vil her presentere det i henhold til egen overbevisning - så ærlig og rederlig som jeg klarer. Jeg vil også legge inn lenker til andre sider som jeg tenker kan være relevante for videre undersøkelser (uten at det vil kunne bli fullstendig dekkende).

Bibelens vitnesbyrd - grunnlaget for den kristne tro

Det er mange aspekter ved Bibelen som kan undersøkes med hensyn på sannhetsinnhold. På denne siden vil jeg kort ta for meg det utvalget av punkter som er gjengitt i listen under. Punktene er ordnet etter kategoriene tekstgrunnlag og innhold.

1. Bibelens tekstgrunnlag:
   1. Forfatterskap: Er tekstene blitt til på en måte som kan gi dem troverdighet?
   2. Kildegrunnlag: Kan vi ha tillit til måten tekstene er blitt overlevert gjennom historien på?
   3. Avgrensning: Er avgrensningen av Bibelen blitt gjort på en pålitelig måte?
   4. Oversettelse: Kan vi ha tillit til oversettelsen av tekstene til vårt eget språk?
2. Bibelens innhold:
   1. Koherens: Er Bibelen logisk sammenhengende?
   2. Korrespondanse: Stemmer Bibelens lære overens med den virkeligheten vi erfarer?
   3. Historisk korrekthet: Er Bibelens historiske innhold i overensstemmelse med andre historiske kilder?
   4. Anvendelighet: Er Bibelens virkelighetssyn og morallære forenelig med et sunt liv i den virkelige verden?
   5. Guddommelighet: Har Bibelens profetier gått i oppfyllelse? Er det moralske ideal som presenteres fullkomment?
   6. Virkning: Hvilken virkning har Bibelen på mennesker og samfunn? Er innholdet slitesterkt over tid og situasjoner?

Min erfaring er at Bibelen vil tåle å bli utsatt for kritiske undersøkelser på alle disse områdene. Selvfølgelig kan en også finne enkle momenter eller tekstavsnitt som en med en lett hånd kan bruke til å avskrive Bibelens troverdighet - om det er formålet med undersøkelsen. Men dersom en går grundig og ærlig til verks og spør seg selv om det som står kan være grunnleggende sant, så er jeg overbevist om at en vil finne at Bibelens ord er troverdig.

Bibelen - et fyrlys på klippegrunn?

Flere av tekstene i Bibelen hevder selv at de er blitt til etter inspirasjon av Gud. Vi finner også klare utsagn av både Jesus og apostlene om at det er Gud som egentlig står bak og taler gjennom skriftene. Samtidig er Bibelen klar på at tekstene har blitt til gjennom levende mennesker av kjøtt og blod. Med hensyn til troverdighet vil det i alle tilfeller være relevant å se på hvordan tekstene har oppstått og hvordan de har blitt skrevet ned.

Det gamle testamentet (GT) - Bibelens første hoveddel - ble opprinnelig skrevet på hebraisk, med unntak av enkelte avsnitt som var skrevet på arameisk. Tekstene ble antageligvis forfattet i løpet av perioden 1600-400 f.Kr, men generelt er det vanskelige å tidfeste så gamle tekster. I tillegg til at tekstene ble til over en svært lang tidsepoke så ble de også til gjennom en rekke ulike mennesker. Det er ikke mulig å bevise hvem som forfattet de ulike skriftene, og det finnes flere motstridende teorier. I følge tekstene selv - samt tradisjonen og en rekke referanser fra Det nye testamentet - så har tekstene blitt til ved forskjellige fremtredende skikkelser i israelsfolket som stod midt i begivenhetenes sentrum, slik som Moses, David og Jesaja. Trolig har prester eller offentlige skribenter hatt ansvaret for nedskriving og overlevering. Tekstene i GT omfatter lovbøker, historiebøker, kongekrøniker, profetier m.m. og ble sett på som svært viktige og autoritative tekster i sin samtid. En kort oversikt over forfatterskap for bøkene i GT kan finnes her.

Det nye testamentet (NT) - Bibelens andre hoveddel - ble skrevet på gresk i det første århundret e.Kr. Tekstene i NT omfatter ulike fremstillinger av Jesu liv og hans budskap, en historisk beretning om Jesu apostler og deres virke, ulike brevtekster og rundskriv som ble brukt i den første kristne menighet, samt en avsluttende profetibok om de siste tider. Tekstene i NT indikerer selv at forfatterne var direkte øyenvitner eller nære medarbeidere til andre som hadde vært øyenvitner til hendelsene som beskrives (jfr. 2 Pet 1,16-18 | Apg 10,39-43 | 1 Joh 1,1-3 | 1 Kor 15,3-8 | Luk 1,1-4 | Joh 20,26-31 ). De mest sentrale tekstene i NT med hensyn til Jesu liv og lære er de såkalte evangelietekstene, og en kort oversikt over forfatterskap og datering av disse kan finnes her.

...det vi så og våre hender tok på, om det bærer vi bud...

Det ville blitt altfor omfattende – og altfor langt utenfor mitt kompetanseområde - å skulle gå nærmere inn på forfatterskapet til de ulike bøkene i Bibelen her. Kort oppsummert kan en si at tekstene i GT ble forfattet av ulike religiøse og/eller politiske ledere i israelsfolket, mens tekstene i NT ble skrevet av Jesu apostler eller andre som stod sentralt i den første kristne menighet.

Både skriftenes betydning i sin samtid og forfatternes nærhet til hendelsene bidrar til å gi tekstene troverdighet som historiske kilder. Tekstene gir også spesifikk informasjon om mange av personene som nevnes, slik at en større mengde opplysninger og vitnemål vil ha vært etterprøvbare i tekstenes samtid. Eksempelvis kan en oversikt over opplysninger som gis om Jesu disipler finnes her. Se for øvrig også avsnitt B.3 lengre nede om Bibelens historiske korrekthet.

Et annet vesentlig moment er at forfatterne selv ikke hadde noen personlig vinning av det de skrev. Spesielt gjelder dette for forfatterne av NT, som snarere tvert imot ble forfulgt og drept for det de trodde på og vitnet om. Dette bidrar også til å gi tekstene troverdighet, da det er lite trolig at forfatterne hadde noe annet motiv med tekstene enn det å formidle sitt ærlige vitnesbyrd.

Relaterte lenker (eksterne):

• Dating the New Testament

Som for alle andre antikke skrifter så har vi ikke tilgang til de opprinnelige dokumentene hvor bibeltekstene først ble skrevet ned. De tekstene som vi i dag finner i Bibelen er derfor basert på kopier som har blitt overlevert ned gjennom historien. Bakgrunnen for dette er at de originale dokumentene har blitt ødelagt av tidens tann eller har gått tapt på andre måter. I tillegg oppstod det et naturlig behov for kopier for å kunne spre tekstene geografisk. Med tanke på Bibelens troverdighet vil derfor følgende spørsmål være relevante:

• Hvor mange kopier har blitt bevart og er funnet?
• Hvor nær er kopiene til originalene i tid og innhold?

En del av et gammelt bibelhåndskrift

Det gamle testamente (GT) - Bibelens første hoveddel - ble skrevet ned og tatt være på av israelsfolket. Hvordan tekstene ble håndtert i etableringsfasen er ikke godt kjent, men etterhvert som nasjonen vokste frem så ble håndteringen av skriftene satt i system. Tekstene ble skrevet for hånd på større bokruller som kunne rulles mellom to staver. Avskriftsarbeider ble utført av egne lag av skribenter som møysommelig kopierte tekstene. For eksempel så ble antallet ord og bokstaver på hver side talt for å forhindre skrivefeil. Skriftene ble også sett på som så høyverdige at når en bokrull skulle skiftes ut så ble den gamle rullen begravet. Av den grunn er det få av de eldste hebraiske håndskriftene som har blitt bevart til i dag. Derimot er det flere eldre greske oversetteler som har overlevd. De viktigste hebraiske håndskriftene som er funnet er Codex Leningradensis og de såkalte Dødehavsrullene. Førstnevnte er et relativt sent håndskrift fra 1000-tallet e.Kr. Dødehavsrullene derimot, som var blitt gjemt unna og som først ble oppdaget på 1950-tallet, er av over tusen år eldre opprinnelse. Da disse først ble funnet så knyttet det seg derfor stor spenning til hvor godt de samstemte med den yngre teksten. Resultatet fra sammenligningen var at tekstene stemte svært godt overens, selv om Dødehavsrullene også inneholdt andre versjoner av enkelte tekster enn den vi finner i Leningradensis. En antar at det i det første århundret e.Kr. ble foretatt en standardisering av tekstene, til den såkalte masoret-teksten som er den utgaven som siden har blitt overlevert.

Når det gjelder det nye testamente (NT) - Bibelens andre hoveddel - så er antallet bevarte håndskrifter mye større enn det som er tilfellet for GT. De viktigste håndskriftene som er funnet er Codex Vaticanus, Codex Sinaiticus og Codex Alexandrinus (se tabellen under). Disse håndskriftene inneholder også noen av de eldste greske oversettelsene av GT som er funnet. For NT finnes det også en rekke katalogiserte papyrushåndskrifter. I tillegg er det bevart tusenivs av mindre håndskrifter som inneholder deler av eller hele NT.

En oversikt over de eldste og viktigste bibelhåndskriftene er gitt i tabellen under.

Ved å sammenligne ulike håndskrifter så vil en kunne observere forskjeller mellom dem. Blant annet kan det se ut som om det i noen av tekstene er gjort bearbeidinger i form av innskutte tilleggsopplysninger eller strukturelle endringer. Forskjellene mellom de ulike håndskriftene er i all hovedsakt mindre tekstlige variasjoner som i liten grad er av betyning for budskapet.

En kort oversikt over diverse andre elementer vedrørende Bibelens tekstgrunnlag, slik som for eksempel vokalisering, skriftrekkefølge og inndeling, kan finnes her.

Det fins ingen andre tekster fra antikken som er bevart i så gamle og så stort antall håndskrifter som Bibelens skrifter. Bibelens tekstgrunnlag må således kunne sies å være svært troverdig, både med hensyn til antallet håndskrifter som er bevart, og med hensyn til nærhet til originalene i tid og innhold.

Relaterte lenker (eksterne):

• Codex Sinaiticus
• The digital dead sea scrolls: The Great Isaiah Scroll
• CSNTM: Liste over NT-manuskripter
• Discovering the bible: The dead sea scrolls
• Hans Johan Sagrusten: Det store puslespillet

Bibelen har tradisjonelt gått under betegnelsen Den Hellige Skrift, som vel må sies å være passende idet den holdes for å være Guds ord. Men egentlig er det ikke bare ett skrift, men en samling skrifter (som til sammen utgjør en helhet). Et viktig spørsmål blir dermed hvilke skifter som hører med til Bibelen - og hvilke som ikke gjør det.

Slik jeg ser det så ble dette spørsmålet i stor grad avklart av apostlene og den første kristne kirke, ved det utvalget av skrifter som ble anerkjent og brukt i de første menighetene. Dette omfatter da både det som ble overlevert fra apostlene selv (NT) og det som ble mottatt fra jødene (GT). Senere ble det også satt opp lister og fattet formelle vedtak på kirkemøter - for å beskytte troen mot vranglære.

Den kristne kirke har anerkjent som kanon (gr. for rettesnor) 39 bøker i GT og 27 bøker i NT - og en vanlig norsk bibel inneholder derfor 66 bøker (begrepene bøker og skrifter brukes her synonymt). De skriftene som da utgjør GT er identisk med den jødiske bibel (Tanakh), selv om de der har en annen inndeling og rekkefølge.

Her må jeg legge til at noen kirkesamfunn - som den katolske og den ortodokse kirke - også har med noen få mindre skrifter i sin bibel (som del av GT), som ofte går under betegnelsen apokryfene. Disse blir av protestantiske kristne ikke anerkjent som kanon, og jødene har dem heller ikke i sin bibel.

Generelt så har det gjennom tidene vært debatt om hvilke skrifter som hører med i Bibelen - noe annet ville vel vært rart med tanke på tekstens betydning og hva den gjør krav på å være. Mht. avgrensning så er følgende to spørsmål derfor sentrale:

• Mangler noe skrifter som burde vært med?
• Er noe blitt med som ikke burde vært med?

Rent prinsipielt er det første spørsmålet vanskelig å svare på, i og med at det omhandler noe som er ukjent - men erfaringsmessig fra Bibelens innhold for øvrig og konteksten den ble til i så virker det svært lite trolig at det skulle være motivasjon for å skjule noe Men på generelt grunnlag og menneskelig sett så kan en ikke ha full visshet om at det ikke har eksistert flere tekster kunne/burde bli tatt med Noen av Bibelens tekster refererer da også til andre tekster som har gått tapt Hvorvidt det var meningen om disse skulle ha vært med i Bibelen eller ei er jo et annet spørsmål Det andre spørsmålet er det lettere å argumentere rundt

Hva er kanon? Kanoni = rettesnor

I tillegg til at Bibelens har blitt mottatt og anerkjent av de troende, så finnes det som jeg tiligere var inne på også "kryssreferanser" mellom skriftene i form av sitater eller henvisninger, samt forbindelser i innhold (både i det åpenbare og i det skjulte), slik at Bibelen i stor grad også bekrefter seg selv som en integrert tekst - for den som fester verdi til dette.

For GT: I følge jødisk tradisjon er kanon i GT grunnlagt av Esra på det babylonske fangenskapets tid, men det har kommet til skrifter etter dette På Jesu tid hadde jødene GT som vi finner det i vanlige (protestantiske) bibler i dag. Jesus siter fra disse. Jødene som levde i Egypt tok også med noen flere bøker (de såkalte apokryfene) som også ble tatt med i den katolske kanon, men disse ble ikke godtatt i den protestantiske kirke

For NT: Kanon var i praksis etablert ved utgangen av aposteltiden. Noen av skriftene var omdiskutere. En formell etablering skjedde først på kirkemøtene 400 e.Kr. som en anerkjennelse av den posisjon skriftene allerede hadde fått.

Generell basis for kanon: Skriftenes indre enhet og verdi (er det Guds ord til menneskene?). Ytre kriterier (være skrevet av apostel, aposteldisippel eller på annen måte være godkjent av en apostel + må ha blitt mottatt som hellig skrift av menighetene)

Vedtakene på kirkemøtene bekrefter kun at kriteriene var oppfylt, det var skriftene selv og den direkte overleveringen som bar i seg autoriteten til å kalles Guds ord. Det var troens folks bruk av skriftene som gav dem anerkjennelse. "Den som vil gjøre Guds vilje skal kjenne om læren er av Gud"

• Bibelens bøker
• How did we get the Bible?