Nambafa

Grunnlaget for den kristne tro er Gud og hans ord. Og Bibelen, som hevdes å være bærer av Guds ord til menneskeheten, er utgangspunkt og rettesnor for den kristne lære. Om Bibelen er sann eller ikke blir derfor av avgjørende betydning for den kristne tro - og for alle mennesker, om den virkelig er sann.

Noen helt sentrale spørsmål blir derfor:

• Kan vi stole på Bibelen?
• Hvordan har den blitt til?
• Hva inneholder den egentlig?

Min klare oppfatning er at Bibelen er troverdig, og at det finnes et reelt og allmengyldig grunnlag for å tro på den. Og millioner av mennesker verden over vitner om at de - i sitt eget liv - erfarer at Bibelens ord er sant og at det er Gud som taler gjennom den. Så slik jeg ser det så er Bibelen troverdig i objektiv forstand - samtidig som den også kan "prøves" i en mer subjektiv forstand (ved å lese/lytte til den).

I et så avgjørende spørsmål som om Bibelen er sann eller ikke, så er det viktig å undersøke saken selv - så godt det lar seg gjøre. På denne siden ønsker jeg derfor å belyse ulike relevante aspekter på en enkel og oversiktelig måte - for å gjøre det lettere for den enkelte å vurdere saken. Det vil selvfølgelig være ulike syn på mange av disse tingene, men jeg vil her presentere det i henhold til egen overbevisning - så ærlig og rederlig som jeg klarer. Jeg vil også legge inn lenker til andre sider som jeg tenker kan være relevante for videre undersøkelser (uten at det vil kunne bli fullstendig dekkende).

Bibelens vitnesbyrd - grunnlaget for den kristne tro

Når det gjelder spørsmålet om sannhet så det mange aspekter ved Bibelen som kan undersøkes. På denne siden vil jeg ta for meg følgende punkter, ordnet etter kategoriene tekstgrunnlag og innhold:

1. Bibelens tekstgrunnlag:
   1. Forfatterskap: Er tekstene blitt til på en måte som kan gi dem troverdighet?
   2. Kildegrunnlag: Kan vi ha tillit til måten tekstene er blitt overlevert gjennom historien på?
   3. Avgrensning: Er avgrensningen av Bibelen blitt gjort på en pålitelig måte?
   4. Oversettelse: Er oversettelsene til vårt eget språk tilstrekkelig gode?
2. Bibelens innhold:
   1. Koherens: Er Bibelen konsistent og logisk sammenhengende?
   2. Korrespondanse: Stemmer Bibelens lære overens med den virkeligheten vi erfarer?
   3. Historisk korrekthet: Er det historiske innholdet i Bibelen i overensstemmelse med andre kilder og arkeologiske funn?
   4. Anvendelighet: Er Bibelens virkelighetssyn og morallære forenelig med et sunt liv i den virkelige verden?
   5. Guddommelighet: Har Bibelens profetier gått i oppfyllelse? Er det moralske ideal som presenteres fullkomment?
   6. Virkning: Hvilken virkning har Bibelen på mennesker og samfunn? Er innholdet slitesterkt over tid og situasjoner?

Min erfaring er at Bibelen vil tåle å bli utsatt for kritiske undersøkelser på alle disse områdene. Selvfølgelig kan en også finne enkle momenter eller tekstavsnitt som en med en lett hånd kan bruke til å avskrive Bibelens troverdighet - om det er formålet med undersøkelsen. Men dersom en går grundig og ærlig til verks og spør seg selv om det som står kan være grunnleggende sant, så er jeg overbevist om at en vil finne at Bibelens ord er troverdig.

Bibelen - et fyrlys på klippegrunn?

Flere av tekstene i Bibelen hevder selv at de er blitt til etter inspirasjon av Gud (se f.eks. 2 Mos 34,27 | 2 Sam 23,2 | Jer 1,9 | 2 Tim 3,16). Vi finner også klare utsagn av både Jesus og apostlene om at det er Gud som egentlig taler gjennom skriftene, selv om både de og Bibelen er tydelige på at tekstene også har blitt til gjennom mennesker av kjøtt og blod (se f.eks. Matt 22,31 | Mark 12,36 | Luk 24,25-27 | Apg 28,25 | 2 Pet 1,20-21). Med hensyn til troverdighet vil det i alle tilfeller være relevant å se på hvordan tekstene har oppstått og har blitt skrevet ned.

Bibelens første hoveddel - Det gamle testamentet (GT) - ble opprinnelig skrevet på hebraisk, med unntak av enkelte avsnitt som var skrevet på arameisk. Tekstene ble antageligvis forfattet i løpet av perioden 1600-400 f.Kr, men generelt er det vanskelige å tidfeste så gamle tekster. I tillegg til at tekstene ble til over en svært lang tidsepoke så ble de også til gjennom en rekke ulike mennesker. Det er ikke mulig å bevise hvem som forfattet de ulike skriftene, og det finnes flere motstridende teorier. I følge tekstene selv - samt tradisjonen og en rekke referanser fra Det nye testamentet - så har tekstene blitt til ved forskjellige fremtredende skikkelser i israelsfolket som stod midt i begivenhetenes sentrum, slik som Moses, David og Jesaja. Trolig har prester eller offentlige skribenter hatt ansvaret for nedskriving og overlevering. Tekstene i GT omfatter lovbøker, historiebøker, kongekrøniker, profetier m.m. og ble sett på som svært viktige og autoritative tekster i sin samtid. En kort oversikt over forfatterskap for bøkene i GT kan finnes her.

Bibelens andre hoveddel - Det nye testamentet (NT) - ble skrevet på gresk i det første århundret e.Kr. Tekstene i NT omfatter ulike fremstillinger av Jesu liv og hans budskap, en historisk beretning om Jesu apostler og deres virke, ulike brevtekster og rundskriv som ble brukt i den første kristne menighet, samt en avsluttende profetibok om de siste tider. Tekstene i NT indikerer selv at forfatterne var direkte øyenvitner eller nære medarbeidere til andre som hadde vært øyenvitner til hendelsene som beskrives (jfr. 2 Pet 1,16-18 | Apg 10,39-43 | 1 Joh 1,1-3 | 1 Kor 15,3-8 | Luk 1,1-4 | Joh 20,26-31 ). De mest sentrale tekstene i NT med hensyn til Jesu liv og lære er de såkalte evangelietekstene, og en kort oversikt over forfatterskap og datering av disse kan finnes her.

...det vi så og våre hender tok på, om det bærer vi bud...

Det ville blitt altfor omfattende – og altfor langt utenfor mitt kompetanseområde - å skulle gå nærmere inn på forfatterskapet til de ulike bøkene i Bibelen her. Kort oppsummert kan en si at tekstene i GT ble forfattet av ulike religiøse og/eller politiske ledere i israelsfolket, mens tekstene i NT ble skrevet av Jesu apostler eller andre som stod sentralt i den første kristne menighet.

Både skriftenes betydning i sin samtid og forfatternes nærhet til hendelsene bidrar til å gi tekstene troverdighet som historiske kilder. Tekstene gir også spesifikk informasjon om mange av personene som nevnes, slik at en større mengde opplysninger og vitnemål vil ha vært etterprøvbare i tekstenes samtid. Eksempelvis kan en oversikt over opplysninger som gis om Jesu disipler finnes her. Se for øvrig også avsnitt B.3 lengre nede om Bibelens historiske korrekthet.

Et annet vesentlig moment er at forfatterne selv ikke hadde noen personlig vinning av det de skrev. Spesielt gjelder dette for forfatterne av NT, som snarere tvert imot ble forfulgt og drept for det de trodde på og vitnet om. Dette bidrar også til å gi tekstene troverdighet, da det er lite trolig at forfatterne hadde noe annet motiv med tekstene enn det å formidle sitt ærlige vitnesbyrd.

Relaterte lenker (eksterne):

• Dating the New Testament

Som for alle andre antikke skrifter så har vi ikke tilgang til de opprinnelige dokumentene hvor bibeltekstene først ble skrevet ned. De tekstene som vi i dag finner i Bibelen er derfor basert på kopier som har blitt overlevert ned gjennom historien. Bakgrunnen for dette er at de originale dokumentene har blitt ødelagt av tidens tann eller har gått tapt på andre måter. I tillegg oppstod det et naturlig behov for kopier for å kunne spre tekstene geografisk. Med tanke på Bibelens troverdighet vil derfor følgende spørsmål være relevante:

• Hvor mange kopier har blitt bevart og er funnet?
• Hvor nær er kopiene til originalene i tid og innhold?

En del av et gammelt bibelhåndskrift

Det gamle testamente (GT) - Bibelens første hoveddel - ble skrevet ned og tatt være på av israelsfolket. Hvordan tekstene ble håndtert i etableringsfasen er ikke godt kjent, men etterhvert som nasjonen vokste frem så ble håndteringen av skriftene satt i system. Tekstene ble skrevet for hånd på større bokruller som kunne rulles mellom to staver. Avskriftsarbeider ble utført av egne lag av skribenter som møysommelig kopierte tekstene. For eksempel så ble antallet ord og bokstaver på hver side talt for å forhindre skrivefeil. Skriftene ble også sett på som så høyverdige at når en bokrull skulle skiftes ut så ble den gamle rullen begravet. Av den grunn er det få av de eldste hebraiske håndskriftene som har blitt bevart til i dag. Derimot er det flere eldre greske oversetteler som har overlevd. De viktigste hebraiske håndskriftene som er funnet er Codex Leningradensis og de såkalte Dødehavsrullene. Førstnevnte er et relativt sent håndskrift fra 1000-tallet e.Kr. Dødehavsrullene derimot, som var blitt gjemt unna og som først ble oppdaget på 1950-tallet, er av over tusen år eldre opprinnelse. Da disse først ble funnet så knyttet det seg derfor stor spenning til hvor godt de samstemte med den yngre teksten. Resultatet fra sammenligningen var at tekstene stemte svært godt overens, selv om Dødehavsrullene også inneholdt andre versjoner av enkelte tekster enn den vi finner i Leningradensis. En antar at det i det første århundret e.Kr. ble foretatt en standardisering av tekstene, til den såkalte masoret-teksten som er den utgaven som siden har blitt overlevert.

Når det gjelder det nye testamente (NT) - Bibelens andre hoveddel - så er antallet bevarte håndskrifter mye større enn det som er tilfellet for GT. De viktigste håndskriftene som er funnet er Codex Vaticanus, Codex Sinaiticus og Codex Alexandrinus (se tabellen under). Disse håndskriftene inneholder også noen av de eldste greske oversettelsene av GT som er funnet. For NT finnes det også en rekke katalogiserte papyrushåndskrifter. I tillegg er det bevart tusenivs av mindre håndskrifter som inneholder deler av eller hele NT.

En oversikt over de eldste og viktigste bibelhåndskriftene er gitt i tabellen under.

Ved å sammenligne ulike håndskrifter så vil en kunne observere forskjeller mellom dem. Blant annet kan det se ut som om det i noen av tekstene er gjort bearbeidinger i form av innskutte tilleggsopplysninger eller strukturelle endringer. Forskjellene mellom de ulike håndskriftene er i all hovedsakt mindre tekstlige variasjoner som i liten grad er av betyning for budskapet.

En kort oversikt over diverse andre elementer vedrørende Bibelens tekstgrunnlag, slik som for eksempel vokalisering, skriftrekkefølge og inndeling, kan finnes her.

Det fins ingen andre tekster fra antikken som er bevart i så gamle og så stort antall håndskrifter som Bibelens skrifter. Bibelens tekstgrunnlag må således kunne sies å være svært troverdig, både med hensyn til antallet håndskrifter som er bevart, og med hensyn til nærhet til originalene i tid og innhold.

Relaterte lenker (eksterne):

• Codex Sinaiticus
• The digital dead sea scrolls: The Great Isaiah Scroll
• CSNTM: Liste over NT-manuskripter
• Discovering the bible: The dead sea scrolls
• Hans Johan Sagrusten: Det store puslespillet

Bibelen har tradisjonelt gått under betegnelsen Den Hellige Skrift, som vel må sies å være passende idet den holdes for å være Guds ord. Men egentlig er det ikke bare ett skrift, men en samling skrifter som til sammen utgjør en helhet. Et vesentlig spørsmål blir dermed hvilke skrifter som hører med til Bibelen - og hvilke som ikke gjør det. Gjennom historien har spørsmålet om Bibelens avgrensning jevnlig dukket opp (noe annet ville vel vært litt rart med tanke på tekstenes betydning og hva de gjør krav på å være). Følgende to delspørsmål er her sentrale:

• Mangler noe skrifter som burde vært med?
• Er noe blitt med som ikke burde vært med?

Rent prinsipielt er det første spørsmålet vanskeligst å svare på - da det vil kunne inkludere noe ukjent. Erfaringsmessig - både fra Bibelens øvrige innhold og mht. konteksten den ble til i - så er det lite som tilsier at en sann åpenbaring kunne ha blitt bevisst holdt tilbake. Men på generelt grunnlag og rent menneskelig sett så kan en selvfølgelig ikke ha full visshet om at det ikke har eksistert andre tekster som burde vært tatt med. Noen av Bibelens tekster refererer da også til andre tekster som i dag er gått tapt (uten at det impliserer at de skulle ha vært med i Bibelen). Når det konkret gjelder de skriftene som med jevne mellomrom blir løftet frem med påstand om at de er "fjernet" fra bibelen, så kan det saklig begrunnes hvorfor disse ikke er en del av Bibelen. Og den som tror at Gud selv har tilsyn med sitt ord kan hvile i at alt som er nødvendig for liv og frelse er tatt med (jfr. 5 Mos 29,29 | 2 Tim 3,14-17 | 2 Pet 1,3 | Jud 1,3) - som er et prinspipp som går utnder betegnelsen skriftens tilstrekkelighet.

Det andre spørsmålet er det lettere å argumentere rundt. Slik jeg ser det så ble dette spørsmålet i stor grad avklart av apostlene og den første kristne kirke, ved det utvalget av skrifter som ble anerkjent og brukt i de første menighetene. Dette omfatter da både det som ble overlevert fra apostlene selv (NT) og det som ble mottatt fra jødene (GT). Senere ble det også satt opp lister og fattet formelle vedtak på kirkemøter - for å beskytte troen mot vranglære.

Et begrep som er nyttig i denne sammenheng er kanon (uttales ka:'nån), som kommer fra gresk og betyr rettesnor. For de bøkene som er med i Bibelen er nettopp de bøkene som anerkjennes som kanon - dvs. som en normativ rettesnor for liv og lære.

Når det gjelder GTs kanon, så er denne altså arvet fra jødene. I følge jødisk tradisjon ble den etablert av Esra på det babylonske fangenskapets tid - men noen skrifter kom også til etterpå. På Jesu tid hadde jødene GT slik som vi finner det i vanlige bibler i dag. Jesus siterte selv ofte fra disse skriftene.

Når det gjelder fastsettelse av kanon for NT, så ble det stilt både indre og ytre krav til skriftene:

• De måtte ha en verdi som Guds ord til menneskene
• De måtte være skrevet av en apostel eller en aposteldisippel (eller på annen måte være godkjent av en apostel)
• De måtte ha blitt mottatt som hellig skrift av menighetene

Vedtakene på kirkemøtene var egentlig bare en anerkjennelse av at de disse kriteriene var oppfylt - og en avvisning av skrifter som ikke oppfylte dem. Det var skriftene selv, overlevert av Jesu apostler, som bar i seg autoriteten til å kunne kalles Guds ord. Og sammen med dette vitnet også de troendes bruk av skriftene (jfr. Joh 7,17 | Joh 10,27).

Den kristne kirke har anerkjent som kanon 39 bøker i GT og 27 bøker i NT - så en vanlig norsk bibel består av 66 bøker (begrepene bøker og skrifter brukes her synonymt). De skriftene som da utgjør GT er identisk med den jødiske bibel (Tanakh), selv om de der har en annen inndeling og rekkefølge.

Her må jeg legge til at noen kirkesamfunn - som den katolske og den ortodokse kirke - også har med noen få mindre skrifter i sin bibel (som del av GT), som ofte går under betegnelsen apokryfene. Disse blir av protestantiske kristne ikke anerkjent som kanon, og jødene har dem heller ikke i sin bibel.

I tillegg til at Bibelens har blitt mottatt og anerkjent av de troende, så finnes det som jeg tiligere var inne på også "kryssreferanser" mellom skriftene i form av sitater eller henvisninger, samt forbindelser i innhold (både i det åpenbare og i det skjulte), slik at Bibelen i stor grad også bekrefter seg selv som en integrert tekst - for den som fester verdi til slikt.

Relaterte lenker:

• Bibelens bøker
• How did we get the Bible?

Når det gjelder spørsmålet om oversettelse, så dreier det ikke først og fremst om tekstene er korrekt oversatt til akkurat norsk - for såpass flersråklig er de fleste av oss, at vi har erfart at vi vanligvis kan ha tillitt til slike oversettelser. Riktignok kan det også der være forskjeller i kvalieten på slike oversettelsen som avgjør om språklige nyanser formidles klart eller går tapt, osv. Men spørsmålet i denne sammenheng er først og fremst om oversettelsen fra de gamle orginalspråkene til moderne språk foregår riktig - og til en viss grad også om utvalget av manuskrifter er gjort på en tilstrekkelig god måte

Den kristne tro sier at Gud skapte menneskene til fellesskap med seg. Men etter at mennesket falt i synd, så var et direkte samfunn ikke lengre mulig. Gud fortsatte likevel å tale til menneskene - både ved ord, via sendebud og ved å gripe inn i historien. Gjennom alt dette så har Gud åpenbart mye vi ellers ikke kunne ha kjent til - om seg selv og hans vilje, om oss mennesker og den virkeligheten vi er en del av, om synd, rettferdighet og dom, og om hans plan.

Målet med det Gud har gjort har vært å opprette en vei for menneskene tilbake til ham - som på grunn av synden måtte skje gjennom forsoning. Dette ble fullført ved at Gud selv ble menneske og døde i vårt sted. Disse tingene skjedde helt reelt - som konkrete hendelser i historien - i tid og rom. For eksempel så ble Guds sønn, Jesus Kristus, født i Betlehem rundt år 0, og han døde ved korsfestelse under romerne i Jerusalem rundt år 33 - noe som også er bevitnet av andre historiske kilder. Det kristne vitnesbyrdet er at han også overvant døden, og at frelse og evige liv nå er tilgjengelig i ham - og i ham alene.

Budskapet om dette har Gud fått bevitnet og bevart, og det er i dag å finne i den samlingen av skrifter som vi kaller Bibelen. Disse hevder også selv at de er Guds ord til menneskene. Bibelen blir dermed det naturlige untgangspunktet for all kristen lære - og hvorvidt den er sann eller ikke er av avgjørende betydning for den kristne tro. Og for alle mennesker - om den virkelig er sann.