JS

Nambafa

Om dåpen - og dåp av barn

På denne siden vil jeg skrive kort om kristen dåp, med et spesielt fokus på spørsmålet om dåp av barn.

Min oppfatning er at dåpen også er tilgjengelig for barn, og jeg vil her prøve å gi en kort begrunnelse.

Jeg vil også dele noen enkle tanker i forhold til dåpspraksis og kristen enhet.

Forord

Innledningsvis vil jeg være ærlig å si at jeg synes at spørsmålet om dåp av barn kan være utfordrende - og at jeg synes det er litt vanskelig å mene noe veldig sterkt i denne saken - av flere grunner:

  • Bibelen tar ikke eksplisitt stilling til spørsmålet. Det står mye om dåp i bibelen, og trolig nok til å utforme en rett lære, men spørsmålet blir likevel ikke direkte besvart.
  • Mange kristne - og mange av mine forbilder - hevder at det kun er såkalt "troendes dåp" som er gyldig. De har altså et annet syn enn meg. Og mange av disse har større åpenbaringen enn meg på mange områder - og ofte også større tro.
  • Jeg opplever at praksisen vi har/har hatt i Norge, hvor mange barn døpes av tradisjon, uten en klar intensjon om å la barna få leve nær Jesus og læres opp til et liv i tro til Gud, er problematisk.
  • Dåpen er et viktig spørsmål, og vi mennesker ser stykkevis og delt, og jeg ønsker ikke å si noe om dåpen som ikke er i samsvar med Guds ord.

Så når jeg skriver litt om dette emnet her, så er det med stor ydmykhet, og også med respekt for mine søsken og forbilder som ser annerledes på saken enn meg. Og ikke minst med en bønn til Gud om at vi alle må ledes frem til rett forståelse.

Oversikt

Det meste av det som står videre på denne siden er oppsummert i oversikten under.

Den kristne dåp

Dåp er et viktig konsept i kristen tro, og en viktig hendelse i den enkelte kristnes liv:

  • Den kristne dåp er innstiftet av Herren selv, og skjer i den treenige Guds navn; det døpes til Faderens, Sønnens og Den Hellig Ånds navn (Matt 28,18-20); dåpen skjer ved vann
  • I dåpen identifiseres den som blir døpt med Herren Jesus Kristus og forenes med ham i liv, død og oppstandelse; det gamle begraves med Kristus, og det nye reises opp til liv i ham
  • Ved dåpen stadfestes frelsen som gis ved nåde og mottas ved tro; frelsen gis av Gud og den mottas av mennesket

Ulikt syn på dåp av barn

Når det gjelder dåp av barn, så er det ulikt syn på om det er rett å døpe barn som ikke har en egen, bevisst tro eller ikke. Også blant overgitte kristne – som ønsker å følge Herren og ha Bibelen som rettesnor for liv og lære - så vurderes det ulikt.

Noen kirkesamfunn praktiserer samvittighetsfrihet i dette spørsmålet, ved at de lar det være opp til den enkeltes overbevisning, som en sak mellom den enkelte og Herren selv. En slik tilnærming gir mindre splittelse, men kan gi en mer uklar lære.

Argumenter for dåp av barn

Jeg vil her kort liste opp det jeg anser som de mest sentrale argumentene for at barn kan døpes.

Funksjonelle argumenter:

  • Dåpen gir og virker noe som også barn trenger (renselse, utfrielse og forening med Kristus).
  • Det er først og fremst Gud som handler i dåpen, så det at barnet ikke har en bevisst tro ekskluderer ikke barnet fra å kunne motta dåpens virkning (det er gyldig dåp når de bæres frem av sine foreldre i tro til Herren, på grunnlag av hans ord, og etter hans ordning).

Bibelske argumenter:

  • Det finnes tekster som åpner opp for at barn ble døpt (uten at det blir eksplisitt sagt), ved at det fortelles om at hele hushold (gr. oikos) blir døpt: Apg 16,15; Apg 16,32-34; Apg 18,8; 1 Kor 1,16
  • Dåpen er en del av frelsesmottakelsen, og også barn trenger frelse (selv om Herren også kan frelse uten dåp, som med røveren på korset):
    • Alle mennesker er under Guds dom: Sal 51,7; Ef 2, 3b; Rom 3,10-12;
    • Dåpen er en del av frelsen: Mark 16,16; Apg 2,38-39; Apg 22,16;
  • Jesus har invitert barna til seg: Mark 10,13-16;
  • Mange vil også se en sammenheng mellom dåp og omskjærelse (utført på guttebarn), selv om det vel kanskje ikke er avgjørende: Kol 2,11-12;

Historiske argumenter:

  • Det finnes historiske kilder på at barnedåp ble praktisert tidlig i kirkens historie (selv om disse på ingen måte har samme tyngde som Bibelen), som skrifter fra kirkefedrene (Ireneus, år 189; Hippolytus, år 215; Origen, år 248; Cyprian, år 253), samt dåpsbasseng for barn (selv om disse er nyere i tid og dermed av mindre relevans).

Dåpspraksis

Selv om det kan være rett å døpe barn, så betyr ikke det at det alltid er rett å gjøre det. Slik jeg ser det så er det ikke naturlig å døpe et barn hvis ikke foreldrene ønsker at barnet skal forenes med Jesus Kristus, og det skal leve sitt liv ved ham. Og man må heller ikke forkynne et falskt evangelium om frelse ved dåpen uten å ta imot Herren ved tro og etterfølgelse – livet er i Gud (Joh 1,12; Joh 14,6; Joh 17,3; Mark 16, 16b; Rom 10,9-10; 1 Joh 5,12).

Ord til avslutning

Guds ords autoritet:

  • Det er Guds ord som er grunnlaget for rett liv og lære, og alt må prøves mot Bibelen (jeg har kun med de mest sentrale bibelreferansene her)
  • Her i tiden forstår vi stykkevis (1 Kor 13,12)
  • Skulle jeg ha skrevet noe her som strider mot Guds ord, så har Guds ord selvfølgelig forrang

Enhet blant kristne:

  • Dåpen er ikke en perifer sak, og ulikt syn kan gjøre det vanskelig å bygge menighet sammen. Samtidig har vi et kall som kristne til å elske hverandre og arbeide for enhet – spesielt når vi er enige om Guds ords autoritet og vi ærlig og oppriktig vil følge Jesus Kristus som herre.
  • Jesus ba selv om enhet blant sine, og det er også noe Paulus formaner til i sine brev (Joh 17,20-23; Rom 14; Ef 4,1-7)

Etterord

Selv om jeg synes spørsmålet om dåp av barn er utfordrende, så opplever jeg følgende "kontrollspørsmål" som klargjørende:

  • Virker dåpen noe barna trenger og har nytte av?
    • (Her opplever jeg altså at Bibelens svar er JA - de trenger renselse, utfrielse og forening med Kristus)
  • Hvis barn trenger og har nytte av dåpen, ville ikke Herren også sørget for dem i dette?
    • (Også her opplever jeg at Bibelens svar er bekreftende/inkluderende for barna)

(Dersom svaret på det første spørsmålet hadde vært motsatt, så ville vel kanskje svaret på det andre også blitt motsatt.)

Referanser